Storenordmenn

Kristen og politisk

2011-02-28T12:32:00.000+01:00

Storenordmenn har flyttet til ny adresse, og har skiftet navn til "Kristen og politisk". Trykk her for å se siden.

Det nye norske vi

2010-03-19T11:17:00.003+01:00

Det bør stilles spørsmålstegn ved hvorfor innvandringsdebatten bare handler om ”dem”. Hvorfor setter samfunnsdebatten og mediene bare søkelys på den lille prosentandelen som innvandrerne utgjør av den totale befolkningen?

Livsverdener og tankemønstre hos flertallet – ”oss”, vi som er etniske nordmenn og bor her fra før – er minst like interessante og relevante for debatten om integrering. Det intense søkelyset på ”dem” legger ”oss” i skyggen. Men dette fenomenet slår likt ut begge veier. Mulla Krekar sa det slik en gang: ”Vi takker dere for at dere tok imot oss da vi måtte reise fra trosfeller og landsmenn, og ga oss beskyttelse i et sivilisert land med normer og regler. Vi takker dere enda en gang for den tålmodighet dere har vist med de feilgrepene som vi og våre har begått.” Fokuset på ”dere” og ”oss” må vekk for at alle nordmenn kan leve side om side som et nytt norsk vi.

For det er det vi er. Det norske anno 2010 er ikke det samme som det var for 20 år siden. Det kan ikke politiske vedtak gjøre noe med. Det må alle simpelthen akseptere. Så hvorfor skal våre nye landsmenn på død og liv ha de samme meningene som nordmenn som bor her fra før? Det er ingen som har sagt at de som kommer til landet trenger å ha de samme meningene, tankene og oppfatningene som de som allerede er her. Jeg tror vi har veldig godt av dette innslaget av våre nye landsmenn, selv om det har påført oss utfordringer. For vi tvinges til å tenke gjennom hvem vi er, hva det er vi står for, hvorfor vi blir irriterte og hva det er vi ikke liker. Jeg tror det er en vekker for vår kultur og identitet. Men en ting må folk ha klinkende klart for seg når vi debatterer innvandring og integrering: Integreringen må skje uten at vi kompromisser på våre demokratiske verdier.

Mediebildet bidrar heller ikke positivt til et nytt norsk vi. Innvandrere omtales stort sett bare når det skjer en kriminell handling. Hvorfor skal norske journalister skrive tidligere nasjonalitet på mennesker som har fått norsk statsborgerskap? Hvilken betydning for en kriminell handling har det at en norsk-somalier begikk den? Når nordmenn begår en kriminell handling utelater man å skrive ”gjerningen ble begått av en hvit nordmann.” Dette kan begrunnes i at etnistitet kan være viktig for hvordan vi skal integrere innvandrere fra ulike land. Men hemmer ikke denne type språkbruk det nye norske vi?

Dette handler også om hvordan den norske majoriteten, politikere, forskere, journalister og andre elitepersoner uttaler seg om landets nye innbyggere. SSB hevder 25 % av befolkningen aldri har kontakt med innvandrere. Nettopp denne andelen av befolkningen har de fleste av sine kunnskaper om innvandrere nettopp fra massemediene. Så kan man spørre seg om medienes språkbruk bare speiler den norske virkeligheten. Hvordan skal vi da skape det nye norske vi?

Jeg tror det trengs en drastisk endring i disse holdningene for at integreringen skal ha en sjanse til å lykkes. Ikke noen i dette samfunnet ønsker en utbredt segregering.

Dette innlegget skrev jeg for Minerva.as, og det ble publisert på deres nettside tidligere i dag. Se innlegget her.

HEF svarer

2010-03-18T13:34:00.004+01:00

Etter publiseringen av gårsdagens innlegg på bloggen, sendte jeg det på e-post til Human Etisk Forbund for å gi dem anledning til å forsvare seg. Nedenfor har jeg limt inn pressesjef i HEF, Jens Brun-Pedersen, sitt svar:

"Hei!

Human-Etisk Forbund mener selvfølgelig ikke at 17. mai skal feires uten prest og kirke. Det må være opp til den enkelte å avgjøre om de vil feire nasjonaldagen med besøk i en kirke.

Det forbundet mener er at det offisielle barnetoget ikke bør foregå slik det gjør i Kråkstad skolekrets, der - ifølge Arne Bodin i Ski HEF, "går barnetoget fra skolen til kirken, der det holdes gudstjeneste. De som ikke ønsker å delta, må vente utenfor til gudstjenesten er ferdig. Deretter går toget tilbake til skolen". (fritanke.no)

Vi synes det er en god idé at fellesskapet sørger for at det offisielle arrangementet på vår felles nasjonaldag er mest mulig inkluderende.

Mvh

Jens Brun-Pedersen

pressesjef

Human-Etisk Forbund"

Konstruktivt bidrag?

2010-03-17T14:33:00.003+01:00

Stadig er HEF ute etter å nedvurdere kristen tenkning med rasende kritikk mot troende mennesker, men sjelden hører vi hva Human Etisk Forbund står for selv.

Uansett hva man måtte mene om Hans Nielsen Hauge som åndelig leder, må nok de fleste si seg enig i at han var en av foregangspersonene som formet landet vårt gjennom konstruktiv handels- og verdibygging. Han bygde samfunnet på kristen etikk og moral. Human Etisk Forbunds mål er å rive ned disse verdiene, uten å ha klart et levedyktig alternativ. Når skal vi få høre et konstruktivt bidrag til den offentlige debatten fra Human Etisk Forbund?

I dag kan vi for eksempel lese i Vårt Land at Human Etisk Forbund i Fredrikstad krever kirkefri 17. mai-feiring. Jeg forstår simpelthen ikke HEFs argumenter. Dersom Den norske kirke arrangerer en gudstjeneste på 17. mai er det jo naturlig at 17. mai-komiteen informerer om dette i sitt program for nasjonaldagen, slik de informerer om alt annet som skjer på 17. mai. Igjen ser vi tendensen: I stedenfor at HEF arrangerer et eget arrangement på 17. mai, så angriper de kirken som arrangerer gudstjeneste. Hvem finner dette konstruktivt?

Heldigvis er det ikke mange som lar seg lokke av HEF og deres gudsfornektende bevegelse. Med klaging, negativitet og angrep på kristne verdier er de til stadighet fremme i mediene, men til tross: De utgjør bare en marginal del av det norske samfunnet. 1,8 % av den norske befolkning tilhører Human Etisk Forbund. Til sammenligning tror 70 % av nordmenn på en Gud eller det overnaturlige.

Jeg vil utfordre Human Etisk Forbund til å komme med konstruktive bidrag i den norske samfunnsdebatten. Hvilke verdier vil de at samfunnet skal bygges på? Hvordan vil de at troendes rettigheter skal ivaretas på en god måte? Er det riktig at et mindretall på 1,8 % av den norske befolkningen skal overstyre en klar majoritet?

Statskirkens død

2010-03-16T19:59:00.002+01:00

70 % av Norges befolkning tror på Gud. Bare 2 % går på gudstjenestene i statskirken.

Hvorfor er det slik? Mye av grunnen ligger nok i at statskirkens (Den norske kirkes) forsøk på å bli en folkekirke har mislykket fullstendig. Proppende full av politisert teologi fremstår den heller som en humanistisk sosialdemokratisk folkekult enn en kirke. Dette peker Hanne Nabintu Herland på i sin bok Alarm!.

For eksempel kunne det jo vært interessant å spurt Trond Giske om synet han hadde på seg selv da han var kirkeminister. For var det slik at han betegnet seg selv som en åndelig leder med særlig teologisk tyngde? Hvorfor skulle han ellers styre en kirke som har som hovedoppgave å formidle Guds ord? Jeg tror mye av grunnen til at oppslutningen til Den norske kirke er så lav i dag, skyldes nettopp denne styringskåtheten fra politiske lekmenn. I en slik kirke skal alt som ikke er politisk korrekt lukes vekk fra budskapet.

Det er lett å forstå at det å være kristen oppfattes som et skjellsord blant mange. Den norske kirke har gjennom sine sprikende budskap lykkes i å skyve fra seg søkende og tenkende mennesker. Man finner ikke lenger klare svar på eksenstensielle spørsmål i kirken.

Den norske kirke skal ikke være styrt av politikere. Derfor bør statskirken opphøre å eksistere. Stat og kirke bør skilles, slik at kirken står fritt til å bestemme over seg selv. Hvorfor er det slik at vi i et av verdens mest sekulariserte land fortsatt skal ha en statskirke? Norge er snart det eneste landet i verden som fortsatt har en statskirke.

Det er på høy tid at Den norske kirke styres av en åndelig - ikke politisk - autoritet. Derfor bør stat og kirke skilles.

Uakseptabelt bistandskutt

2010-03-15T12:55:00.003+01:00

Regjeringen kutter 2 milliarder til de aller fattigste i neste års statsbudsjett.

På årets statsbudsjett er det bevilget 27,4 milliarder kroner til internasjonal bistand. Det utgjør 1,09 prosent av brutto nasjonalinntekt. I Soria Moria-erklæringen står det at bistanden «skal holdes over en prosent av brutto nasjonalinntekt». Ved å gi legge seg rett over den ene prosenten neste år, vil regjeringen gi 2 milliarder mindre til de fattigste i verden. Når vi i tillegg vet at regjeringen bruker bistandsbudsjettet til å dekke populære miljøtiltak, i stedet for å mette sultende barn i Sudan, blir det hele usmakelig og uakseptabelt.

Det er trist at verdens rikeste land skal bli enda rikere, mens folk verden over sulter og dør. Norge har et ansvar og en plikt. Ordet nestekjærlighet tilhører tydeligvis regjeringens fremmedordbok.

Mitt første KrF-verv

2010-03-14T23:35:00.002+01:00

Uventet og overraskende ble jeg valgt inn i fylkesstyret til moderpartiet - Hordaland KrF - på helgens årsmøte.

Selv om jeg i forkant av årsmøtet hadde takket ja til å stille som kandidat til fylkesstyret i KrF, var det få eller ingen som trodde dette ville innebære fast plass for meg. Men etter noen skrytende og positive innlegg fra talerstolen som skulle fremme mitt kandidatur viste det seg at årsmøtet ville det annerledes. Med 66 av rundt 120 stemmer ble jeg valgt inn. I utgangspunktet var tanken å bli varamedlem, men jeg takker for tillitten og skal ta fatt på arbeidsoppgavene i fylkesstyret med stor entusiasme. Det blir spennende!

Jeg hadde ikke min debut i KrF skulle komme så tidlig, men det er en utfordring jeg tar på strak arm. Det er mye å ta fatt på, også i Hordaland, frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2011.

«Skam dere, dere som har fått det så godt»

2010-03-11T20:51:00.005+01:00

Hvorfor inneholder innvandringsdebatten et "oss" og et "dem".

Jeg vil stille spørsmålstegn ved hvorfor innvandringsdebatten bare handler om ”dem”? Hvorfor setter samfunnsdebatten bare søkelys på den lille prosentandelen som innvandrerne utgjør, under betegnelsen "dem" eller "de andre"? Jeg vil påstå at livsverdener og tankemønstre hos flertallet - ”oss”, flertallet som bor her fra før – er minst like interessante når vi diskuterer innvandrings- og integreringspolitikk. Det intense søkelyset på ”dem” legger ”oss” i skygge.

Mange kjenner seg igjen i de tankene som tidligere leder av muslimsk råd, Lena Larsen, gjorde seg i Vårt Land for en stund tilbake: «Skam dere, dere som har fått det så godt».

Den norske muslimskonvertitten hevder at muslimer burde vise mer takknemlighet for å ha kommet til et land som byr på så mange velferdsgoder, og at de dermed ikke burde være så høyrøstede om det de opplever som negativt med Norge. Det er nok noe sant i at mange muslimer og innvandrere kan innta en slags offerrolle, for eksempel i karikaturstriden.

Med Frp på den andre siden kan man få et ganske opphetet og hatsk klima i debatten, noe som kan gi grobunn til islamistiske krefter. En slik farlig og ond sirkel må vi som samfunnsborgere ikke nøre oppunder, enten vi befinner oss i SV, KrF, Frp eller andre partier og grupperinger.

Jeg tror, som nevnt tidligere i innlegget at mye av innvandrings- og integreringsdebatten handler om hvordan vi som bor her fra før møter våre nye landsmenn. Dette var også hovedpoenget mitt da jeg i dag deltok i en borgerlig debatt om temaet sammen med Unge Venstre, Unge Høyre og FpU på Høyres hus i Bergen.

Er du enig? Har vi som vertsland for innvandrere et ansvar for å møte våre nye landsmenn med åpne sinn? Eller er det deres oppgave å kopiere vår kultur, våre skikker og våre levemønster?

Likestillingens paradokser

2010-03-11T10:30:00.003+01:00

Det er forskjell på kvinner og menn. Derfor er noe som skurrer i likestillingslandet Norge.

Harald Eia har sluttet å tulle med samfunnet. Nå gjør han et drivende godt forsøk på å forstå det i NRK-serien Hjernevask. For er det slik at vi gjennom politiske reformer og vedtak kan tvinge gutter og jenter til å leve, oppføre seg og velge likt?

Norge er det mest likestilte landet i verden, i følge FN i 2008. Norske kvinner er ikke lenger bare hjemmeværende husmødre. Nå er de også leger, lærere, advokater og partiledere. Ja, vi har til og med hatt en kvinnelig statsminister.

I dagens samfunn er det ingen grenser for hva en mann eller kvinne kan gjøre hvis de virkelig vil. Det forandrer ikke det faktum at noen oppgaver, yrker eller klær ikke passer like godt for kvinner som for menn, og omvendt. Likestillingen har sine begrensninger fra naturens side. Men under kvinnekampens faner er det ikke plass ”ja, men”-spørsmålene.

Samfunnet kan skyve og strekke på den iboende kjønnsidentiteten til et menneske. Men det er biologien som i avgjørende grad bestemmer hva som er gutteting og hva som er jenteting. For eksempel kan man spørre seg hvorfor der er så få damer som blir ingeniører når de er bedre enn gutta i alle fag utenom gym? Forskning på området viser at jenter i mindre likestilte land er mer interessert i å lære om tekniske eller maskuline ting enn norske jenter. Den samme forskningen viser at jo mer moderne og likestilt et land er, jo mindre er jentene interessert i tekniske eller maskuline ting. Når 200 000 kvinner og menn i 53 forskjellige land ble spurt om hva de kunne tenke seg å jobbe med svarte kvinner at de ville jobbe med mennesker, mens menn ville jobbe med tekniske ting. Mønstrene var like sterke i Norge som i Saudi-Arabia, India, Singapore, Malaysia og Pakistan. Man kan ikke ignorere et så tverrkulturelt fenomen.

Det er en stor forskjell mellom menn og kvinner. Forskjellen er tilsynelatende like stor verden rundt. Mye tyder derfor på at 68-erenes kvinnekamp er mislykket på flere områder. Deres manglende respekt for de genetiske forskjellene viser at likestillingen har sine begrensninger. Naturen vil kreve sin rett.

Jeg har ingen forståelse for at samfunnet skal bruke store ressurser på å få kvinner og menn til å ligne hverandre. Kjønnsforskjellene vil alltid være der uansett hva vi gjør. Derimot er det behov for at alle – både kvinner og menn - skal ha muligheten til å bryte kjønnsrollemønstrene, dersom de har et behov for, eller ønsker det. Politikernes oppgave må være å legge til rette for dette. Ikke tvinge alle gutter og jenter til å gjøre og tenke det samme.

Delvis frihet?

2010-03-09T20:03:00.002+01:00

Delvis frihet finnes ikke, sa Nelson Mandela. Audun Lysbakken og de rødgrønne hevder det motsatte.

Stortinget gikk i dag inn for å kriminalisere kristen etikk, ved å innsnevre trossamfunnenes rett til å si nei til å ansette homofile. I et brev til Stortinget, undertegnet av tros- og livssynssamfunn, advares det på det sterkeste mot å foreta innsnevringer i organisasjonenes frihet. Mange har reagert, men regjeringens maktarroganse er skammelig.

Det er også interessant at regjeringen setter homofile og lesbiskes rettigheter foran trosfriheten. Det er ingenting annet enn bekymringsfullt. Hva blir det neste? Derimot er det gledelig å lese at det ikke bare er KrF som vil beholde trosfriheten. Venstre, Frp og Høyre stemte også mot det nye vedtaket.

Hvilken interesse skal homofile som lever i homofilt samliv ha av å jobbe for en organisasjon som mener homofilt samliv er en synd? Og i hvor stor grad skal staten meningsstyre norske organisasjoner og trossamfunn? Vi har tidligere sett Frelsesarmeens ungdom som stod i fare for å miste statsstøtten fordi de ikke mente det samme som staten. Jeg frykter for fortsettelsen. Skal man ikke lenger ha retten til å tro og mene det man vil i Norge? Delvis frihet finnes ikke.

Ny vekt på europeiske tradisjoner

2010-03-08T09:48:00.002+01:00

Gjesteinnlegg av Hanne Nabintu Herland, forfatter av "Alarm!"

Det liberale demokratiet trenger i dag en betydelig fornyet vekt på moralsk energi for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet og empati svekkes. Fordi ensidig vekt så lenge har vært lagt på vitenskapelig og teknologisk fremdrift, lider kulturen av en mangel på empati og medmenneskelig varme. Dette er åpenbart i et land som Norge, som til tross for sin materielle rikdom likevel preges av betydelig sosial nød. Oslo er regnet som Europas narkohovedstad, skilsmissestatistikkene er unødig høye med all den lidelse som rammer både voksne og barn i familieoppløsende sammenhenger, sykdom av psykologisk og psykiatrisk art har eksplodert de senere årene, barnevernet sliter alvorlig i de store byene og det gjøres fint lite for å senke unødig høye aborttall.

Den som slår opp på statistikk fra Folkehelseinstituttet ser raskt virkeligheten bak den materielt vellykkede norske fasaden. I dagens hedonistiske klima der omsorg, ansvar og troskap anses som gammeldags, våger mennesker knapt å inngå forpliktende partnerskap. Norge har rundt en million eneboere. Moralsk anarki fører til at menneskeverdet og livskvaliteten forringes. Det er på høy tid med en etisk opprustning som kan bidra til ny vekt på solidaritet og det gamle nestekjærlighetsbegrepet.

I den sammenheng er det påfallende å se hvorledes en av Europas toneangivende filosofer, Jürgen Habermas, mener at det sekulære Europa har begått en feil da man i kjølvannet av 68'ernes opprør mot samfunnsautoriteter svartmalte alt som hadde med den tradisjonelle europeiske kulturen og etikken å gjøre. Den verdenskjente filosofen sier i dag at det er avgjørende å ikke gi slipp på den før-moderne tradisjonelle moralen, nettopp fordi den har evnen til å motivere mennesker til solidaritet og gode handlinger på en unik måte.

Han sier at samfunnet trenger nye røster som kan bidra med kunnskap og rasjonelle argumenter med basis i denne etikken. Habermas sier at i sine konfrontasjoner med de religiøse tradisjonene, har filosofien gjentatte ganger blitt stimulert til å betrakte verden med nye øyne. Den liberale staten burde faktisk ha en interesse av å la de religiøse stemmene slippe til i den offentlige sfære. Dersom religiøse deltagere i den offentlige debatten overholder kravene til relevans og fornuft, bør deres argumenter aksepteres på lik linje med de sekulæres.

Man kan spørre: Ved hvilket tidspunkt begynte europeere å forakte sine egne historiske og religiøse røtter? En av Europas viktigste og mest forfriskende teologer, pave Benedict XVI sier i Christianity and the crisis of cultures at opplysningstidens måte å definere fornuft på, førte til at man distanserte seg fra kulturens egne historiske røtter. Plutselig ble gudstro retorisk stemplet som irrasjonelt, mens ateisme ble opphøyet som det eneste rasjonelle valg. Slik kuppet man definisjonen på hva som er fornuftig og skapte et skille mot de "tilbakestående" som fortsatt trodde på en Gud. Dette skapte den store europeiske splittelsen som til dags dato preger Europa.

Den vitenskapelige revolusjon og troen på det empirisk etterprøvbare, førte til en ensidig vekt på den materielle dimensjon. Legitimeringen av religionens plass i det offentlige rom, henger sammen med at troen på Gud må oppfattes like rasjonell som troen på vitenskapen. Det ene utelukker ikke det andre. Den metafysiske dimensjon går hånd i hånd med den fysiske. Det sekulære samfunn trenger både den rasjonelle troen og den fornuftige vitenskapen. Dette leder frem til en konklusjon: religiøse menneskers etiske bidrag kan ikke avvises i en rasjonell debatt. For som Thomas Aquinas sa: "Troen bygger på naturen og kompletterer den."

Det er derfor god grunn til å være stolt av den europeiske kultur og dets religiøse fundament som har en fornyet rolle og mye å bidra med inn i det liberale sekulære samfunn.

Nabintu Herland har skrevet en hel bok om dette temaet. Man kan kjøpe boken "Alarm!" på www.lutherforlag.no eller i bokhandelen.

Norges beste politiske blogg

2010-03-07T19:14:00.002+01:00

Storenordmenn er i finalen.

Finaleomgangen i kåringen av Norges beste politiske blogg varer ut hele mars. Sammen med Onar Åm ogPer Aage Pleym Christensen kjemper jeg om å vinne tittelen "Norges beste politiske blogg".

I forbindelse med finalen har Svein Tore Marthinsen som arrangerer kåringen intervjuet alle de tre kandidatene. Her kan du lese intervjuet med meg.

Et lite utdrag fra intervjuet:

" Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Menneskeverdet. Enkelt og greit fordi det er så viktig for måten vi mennesker behandler hverandre på. Nesten alle politiske ideologier bygger på et visst menneskesyn og definerer dermed hva som er menneskeverd. I samfunnet vårt ser vi nå en slags gradering av menneskeverdet som skaper sortering av mennesker. For eksempel er barn med Downs syndrom i liten grad ønsket av samfunnet vårt i dag. "

Med 24 dager igjen å stemme er det min blogg som er i ledelsen med 62 av 130 stemmer. Jeg håper likevel du tar deg tid til å stemme på bloggen min ved å trykke her!

Amen, Aarebrot

2010-03-06T12:59:00.004+01:00

"Her er vi ved dagens problem...

... Muhammed skrev verdslige lover inn i hellige skrifter, i motsetning til hva Jesus og hans evangelister gjorde. Når verdslige lover skrives inn i hellige bøker, får det en hemmende - retarderende - effekt på samfunnsutviklingen. Derfor har de muslimske og de vestlige samfunn utviklet seg så forskjellig de siste hundreårer."

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen

Tro på loven?

2010-03-04T20:38:00.003+01:00

Reidar Hjermann vil ha kontroll over at oppdragelsen av barn skal skje i tråd med norsk lov.

– Det er mange trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn uten noen som helst kontroll fra myndighetenes side på at opplæringen skjer i tråd med norsk lov, sier Hjermann.

Men jeg vil spørre den godeste Hjermann hva som er i tråd med norsk lov?
– Det er faktisk slik at vi i vårt land har mange religiøse grupper, de fleste av dem kristne, som insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk, sa Hjermann.

Jeg vet ikke helt hvor Hjermann vil med denne uttalelsen sin, men jeg kan opplyse han om at alle typer oppdragelser i alle hjem inneholder et visst sett av verdier og et livssyn. Det være seg muslimsk, humanistisk, ateistisk, kristent, buddhistisk eller noe annet. Klart er det mange former for oppdragelse som er problematiske. Men Hjermann er virkelig ute på jordet når han vil ha "kontroll fra myndighetenes side på at opplæringen skjer i tråd med norsk lov". Mer styringskåthet skal man lete lenge etter!

Barneombudet bygger ikke sine uttalelser på noe annet enn enkelte bekymringsmeldinger. Men før noen har kontrollert at disse barna faktisk får rettighetene sine brutt og at det dreier seg om mer enn enkelttilfeller, blir dette bare håpløst usaklig og useriøs generell kritikk av trossamfunn.

Hjermann vil ha en myndighetskontroll som utgjør et overgrep mot trosfrihet og religiøse rettigheter som kanskje var velkomne i Sovjetunionens kommunistiske regime. Men la oss være enig om at slike overtramp ikke er velkomne i Norge anno 2010.

Til sist vil jeg spørre hva det vil si å være i tråd med norsk lov? Er det lov å lære barna sine at menneskelivet starter i det et egg befruktes, og at det er verdifullt og har rett til liv - selv om det ikke passer for mamman og pappan? Vi har jo en abortlov som sier at dette skal være mammans valg. Eller er det lov til å lære barna sine at i følge ens egen religion er ekteskapet per definisjon mellom en mann og en kvinne? Vi har jo en ekteskapslov som sier at kjønn ikke er viktig i et ekteskap, og det er vel ikke utenkelig at antall blir slått fast som uviktig på sikt heller.

Jeg undres om jeg en dag om noen år begår lovbrudd dersom jeg oppdrar mine barn i kristen tro og etikk?

Velsigne deg

2010-03-04T16:59:00.005+01:00

Det blir så fint på jordå,
hvis du kan få det godt.
Men husk å gjødsla ordå
med smisk for stort og smått.
Og døyv med mjuke tonar
kvert skrik fra svarte krok krok.
Gløm sult og millionar
som gav og tar og tok.

Velsigne deg , du mette
som bor i Vest og Nord.
Trim flesket vekk med svette
og gå te dekka bord.
Husk alltid:Du e navet
om enn du går i flokk.
Stå fast på detta kravet
og vør deg sjøl du, nok

ref.
ja, gå du barra roligt rondt
med drabelige steg.
Og skam få dei så tenke vondt
om sånne fine folk som deg.
Ein bitte liten skam
kan døyvast med ein dram

Ja, sov og lev for fanken!
og hold deg trygt i skjul
Gløm bombene og stanken i Bagdad og Kabul.
Nyt livet, ta ein pille
mot småverk, gløm kje tran.
Gløm fluene i auene
på ongar i Sudan.

Ref.

Jeg synes denne sangen av Vamp fra albumet St. Mandag er svært god. Den tar nordmenns selvbilde på kornet og tråkker på mange ømme norske tær. I KrFU ønsker vi å gjøre ord til handling.

Realitetsorientert abortdebatt

2010-03-03T18:29:00.002+01:00

Hvorfor blir ikke mer gjort for å forhindre abort?

Man kan være for eller mot selvbestemt abort. Men de aller færreste mener høye aborttall er et gode for samfunnet. 24 % av kvinnene som tar abort i Norge, sliter med psykiske problemer etter inngrepet. Jeg tror ikke at abort er den beste løsningen for verken kvinnen eller samfunnet. Med dette etterlyser jeg tiltakene som kan forhindre at aborttallene stiger.

Etter at aborttallene har ligget jevnt de siste årene, kunne man se en stor økning i 2008. Rundt 900 flere aborter fikk tallet til å bikke 16 000 i løpet av fjoråret. Det er mange kvinner og mange historier. Temaet er brennaktuelt, men jeg etterlyser politikere som griper fatt. Det er bred politisk enighet om at aborttallene må ned. Men vi trenger politisk vilje og handling. Hvem vil gå i bresjen for å få dette til?

Mange mener abortspørsmålet er utdebattert. Jeg finner det likevel ubegripelig at så få politikere har konkrete tiltak klar til hvordan vi kan få ned aborttallene.

Livet starter ved befruktningen. Kristen etikk er klar på at et menneskeliv har menneskeverd. Hvordan skulle man ellers definert menneskeverd? At menneskeverdet øker i takt med rettsvernet er derimot merkelig logikk. Slik er det dessverre i dagens Norge. Eller for å sette det helt på spissen: Rett til liv har vi ikke. Den retten fjernet abortloven.

Det kan forstås – om enn ikke aksepteres – at man med 1 stemmes flertall på Stortinget i 1964 gikk inn for å fjerne menneskers rett til liv gjennom abortloven som sikret selvbestemt abort. Men det jeg ikke forstår – og enda mindre aksepterer – er den manglende politiske viljen til å snakke om og gjennomføre tiltak som forebygger aborter.

I verdens rikeste land bør man ikke være nødt til å ta abort fordi man har for lite penger. Hva med å øke engangsstøtten? Det kan også nevnes at man i Bergens Tidende 19. februar 2007 kunne lese at over halvparten av stipendiatene ved Universitetet i Bergen var kvinner, mens bare 38 prosent fullførte doktorgraden. Dersom kjønnsbalansen i vitenskaplige system skal bedres, bør samfunnet stiller opp med gratis barnehage og gode sosiale ordninger, som vil få flere til å velge å bære frem barna sine og bidra til at aborttallene vil gå ned. Dette bør politikerne kjempe frem.

Jeg ønsker ikke med dette å skape noen debatt om hvor vidt man er for eller mot selvbestemt abort. Den debatten har gått lenge. Men jeg stiller spørsmålstegn ved samfunnsansvaret de aller fleste politikere utviser i abortspørsmålet. Hvis selvbestemt abort er en nødløsning for kvinner; hvorfor blir ikke da mer gjort for å forhindre at det skjer? Hvor er tiltakene som kan redusere antall aborter? Hvor er tiltakene som forebygger trangen til å benytte seg av en slik nødløsning?

Man kan si mye om et samfunn når man vet hvordan det behandler sine svakeste. Kjære politikere og andre opplyste og samfunnsengasjerte borgere; la for Guds skyld barnas rett til å leve komme i fokus og disse kvinnenes livskvalitet være av høyeste prioritet! Hvem griper fatt?

Dette innlegget mitt ble publisert på nettstedet Minerva.as forrige uke.

Herland som gjesteskribent

2010-02-25T14:02:00.004+01:00

Mandag 8. mars kan det være lurt med et besøk på Storenordmenn.

Da publiserer jeg nemlig et gjesteinnlegg skrevet av Hanne Nabintu Herland i sammenheng med utgivelsen av hennes nye bok Alarm! Tanker om en kultur i krise.

For de som ikke kjenner til Herland og hennes arbeid kan det nevnes at hun er religionshistoriker og en av Norges mest profilerte samfunnsdebattanter, at hun er kjent fra TV og avisspaltene som en reflektert kritiker og uredd meningsbærer. Herland er født og oppvokst i Øst-Afrika og flyttet til Norge som 19-åring.

Dette kan ikke bli annet enn spennende og jeg håper du vil klikke deg innom mandag 8. mars og lese Hanne Nabintu Herlands innlegg. Dessuten tror jeg hennes meninger i stor grad kan skape debatt i vårt samfunn. Det ser jeg frem til.

Samfunnets sluk

2010-02-24T11:03:00.002+01:00

Vi beveger oss stadig nærmere samfunnet sluk, et skritt av gangen så er vi plutselig der.

Det er umulig å komme opp igjen, ingen rekker hånden frem. Du er glemt, forlatt av verdens beste land. Vi finner deg på gaten, i parken eller hjemme. Ensom, men ikke alene, der du sitter sammen med de andre rusmisbrukerne du har plukket med deg på veien ned.

Dere har falt, forbi den homogene massen det norske folk er, forbi Røkke og alle andre innbyggere i Frogners beste gate, helt til bunnen. Hvordan skal vi fiske dere opp igjen?

Ja, vi kan helle heroin og andre stoffer i vasken, gjennom sluken og ned til dere. Kanskje det kan hjelpe? Da kan dere bare svømme i det, et tak om gangen på deres ferd mot bunnen. Noen sier det er bedre enn at dere finner det selv, andre er uenige. Men det er et faktum at vi sparer dere for skitt og dritt når vi kaster stoffet ned til dere i små steriliserte plastposer. Vi er så snille.

Det beste for mange er å sette i proppen. Sette i proppen slik at dere forblir nede i sluken, glemt og usynlige for oss andre. Men det er ikke det beste for dere, ikke det beste for oss. Når et lem lider, så lider de andre med. Når dere forlatte mennesker rekker hånden frem burde vi tatt den imot, og holdt den fast. Finnes det fortsatt nestekjærlighet i oss? Jeg håper virkelig det, ellers er vi alle på vei mot samfunnets sluk.

Dette innlegget er skrevet av Lene Aksnes, varamedlem i fylkesstyret til Hordaland KrFU, og var på trykk i dagens papirutgave av Bergens Tidende.

Vi vil gjøre Jesus kjent

2010-02-23T18:34:00.002+01:00

Skolen min er en misjonsmark.

På skolen møter jeg mine medelever og lærere hver eneste dag. De aller fleste av dem tror ikke på Jesus. Det er derfor jeg og noen andre kristne elever på skolen har gått sammen og startet et kristent skolelag som har møter hver tirsdag i storefri. Vi er ikke mange og har ikke overmåte mye frimodighet, men vi ser viktigheten av å gjøre det. Som kristne er nemlig Jesus forskjellen på liv eller død for oss - derfor er det så viktig at vi forteller om hvem Han er til de andre på skolen. Som en jente jeg kjenner en gang sa: "Emil, hvis du virkelig tror på Himmelen og Helvete - hvorfor er du ikke da mer opptatt av og fortelle det til vennene dine, sånn som meg?"

I et samfunn der ingen sannhet skal være sannere enn andre sannheter - såkalt postmodernisme - er det viktig å peke på Jesus som den eneste Sannheten. På skolen min - for eksempel - er det svært mange som lar seg forvirre av teoriene til Darwin, gudsfiendtlige forfattere og filosofer som filosoferer om alt mellom himmel og jord. Mange sier at de tror på Darwin fordi han beviste at Gud ikke eksisterer, men de aller fleste vet ikke stort mer om Darwin enn at han het Charles til fornavn, kom fra Storbritannia og kom opp med en teori som visstnok skulle drepe myten om Gud.

Andre sier: "Men det er jo så mye ondskap i verden. Hvordan kan Gud eksistere?" Derfor er vi tilstede på skolen vår - meg og de andre kristne i skolelaget - for å svare på slike spørsmål. For å fortelle om hva vi tror på. Vi er kristne og folk står fritt til og spørre oss om hvorfor. Jeg er beredt til å svare.

Jeg er klar på hva jeg tror på. Gud sendte sin sønn til jorden for min og alle andres skyld. Det er opp til oss om vi vil ta i mot Ham som frelser i livene våre. Jeg kan ikke frelse noen på skolen min. Bare Gud kan. Derfor vil jeg be om forbønn for skolelaget vårt. Måtte mange få møte Jesus og ta del i Himmelriket.

Til slutt vil jeg spørre om litt hjelp. Kjenner du noen som kan ha andakter, spille/synge sanger eller tale om Jesus på skolen min (Tertnes vgs. i Bergen)? Da vil jeg be deg om å ta kontakt med meg på e-post.

PS! Dersom noen har teologiske kommentarer eller vil diskutere troen på Jesus setter jeg stor pris på å få disse kommentarene eller innleggene på e-post og ikke i kommentarfeltet. Årsaken er mye usaklige kommentarer i kommentarfeltet tidligere og mange personangrep. Men jeg diskuterer gjerne seriøst med folk som sender en sine tanker om disse temaene på e-post: emilandreerstad@hotmail.com.

Kultur i krise?

2010-02-22T19:34:00.002+01:00

Er det behov for at nordmenn tydeligere forankrer sine religiøse og kulturelle tradisjoner?

Mange mener den norske kulturen med sitt forfall er i dårlig stand til å møte et muslimsk uttrykk som har et langt mer totalitært ansikt ennn Norge. I disse dager har holder jeg på å skrive et innlegg om nettopp denne problemstillingen som er høyaktuell etter den unge muslimen Mohyeldeen Mohammads uttalelser under en muslimsk demonstrasjon i Oslo for noen uker siden.

Er det blitt slik at vi nordmenn mangler en allmenngyldig moral og at vi i fokuset på å følge hvert av våre minste behov ikke tar hensyn til andre enn oss selv? Skal våre lyster ha forkjørsrett uten moralske konsekvenser? Er det blitt slik at vi drukner i alt maset om dialog og forståelse, og at ingen av oss skal stå for noe som helst til slutt? Er kulturradikalernes forsøk på å utradere alt som smaker av kristen tradisjon i ferd med å viske ut alle moralske normer og retningslinjer i landet vårt?

Dette er spørsmål jeg stiller meg i teksten jeg holder på og skrive. Har du noen innspill i den sammenheng ville jeg satt stor pris på det. Skriv de som kommentarer eller send de på e-post.

Norsk trosfrihet

2010-02-22T10:02:00.004+01:00

Kun de som mener det samme som Frp skal få norsk statsborgerskap.

Trosfriheten er under sterkt press. Friheten til å gjøre som man vil, kle seg som man vil og oppføre seg som man vil, presses av det partiet i norsk politikk som til stadighet klager over statens usynlige hånd. De hevder å være liberalere i Frp, men når partiet snakker om innvandringspolitikk er det lite liberalisme å spore. Restriksjoner på hvordan man skal kle seg - for eksempel i burka-debatten - kan vel sjelden kalles liberal politikk?

I en resolusjon som ble vedtatt søndag, ber landsstyret i Frp stortingsgruppen sin komme med forslag om å nekte statsborgerskap til personer som ikke deler grunnleggende norske verdier om frihet, slik som blant annet religions- og ytringsfrihet. I uttalelsen vises det blant annet til Frankrike der personer er nektet statsborgerskap fordi de ikke deler republikkens grunnverdier. Som eksempel trekkes det fram en mann som ble nektet å bli fransk borger fordi han tvang sin kone til å gå med burka.

Men da vil jeg spørre Frp og andre politiske partier som er i ferd med å fjerne alle snev av trosfrihet: Hva er norske verdier? Er det ikke religions- og trosfrihet i Norge? Skal man ikke da få kle seg med burka om man vil?

Trosfriheten er nemlig ikke bare under sterkt press fra Frp. Bruk av hijab, ansettelsesfrihet i skoler og trossamfunn, friskoler, reservasjonsretten i barnehage og utdeling av statsstøtte til religiøse barne- og ungdomsorgansisjoner er bare noe som kan nevnes. Jens Stoltenbergs andre regjering sliter med å fremstå som rause og romslige når noe kommer i konflikt med hva som er politisk korrekt i regjeringskvartalene.

Jeg og resten av KrF og KrFU kjemper for trosfriheten i vårt samfunn!

Klokt av Høybråten

2010-02-19T16:02:00.002+01:00

Dagfinn Høybråten vil ha folk i KrF ned fra gjerdet.

På verdidebatt.no skriver han følgende:
«Vi må tåle et mangfold av synspunkter på spørsmål der svarene ut fra et kristent verdisyn ikke er entydige. Alt for ofte ender debatter opp i en sortering i svart og hvitt der vi faktisk hadde trengt nyansene for å finne gode løsninger. Særlig ille blir det når vi dømmer og stempler hverandre på grunnlag av at slike nyanser kommer fram», skriver Høybråten zom tror på «et sterkere og mer slagkraft KrF.»

Jeg er enig med Høybråten. Det er bra med engasjement, men vi i KrF må lære og ikke stemple og dømme hverandre.

Har du noen forslag til hvordan veien videre ser ut for KrF?

Støtter vi troppene?

2010-02-19T10:49:00.005+01:00

Selv om det virker fjernt for mange: Norge er i krig i Afghanistan.

Norske tropper har ikke lidd store tap i Afghanistan. Dette kan ha sammenheng med at våre tropper befinner seg i et roligere område enn for eksempel Danmark, USA og Canada. Dessuten er ikke vårt bidrag til kampen mot Taliban like tallrikt som våre alliertes bidrag. Men når vi derimot har mistet noen av våre soldater har krigen plutselig kommet tettere inn på oss og mange har gjort seg opp en mening om krigen.

Jeg synes det er skammelig at vi utsetter norske soldater for livsfare i Afghanistan mens vi har et parti i den norske regjeringen som ikke støtter dem. De gir livet sitt for fred i et fremmed land, men har ikke full støtte fra sitt hjemland. Hvorfor er ikke regjeringen klarere i sin sak?

SV mener det ikke finnes noen militær løsning på oppdraget i Afghanistan. De mener vi skal legge ned våpnene og overgi den afghanske befolkningen til Taliban, som ønsker å føre landet tilbake til steinalderen. Det er flaks at SV ikke har større innflytelse i den norske regjeringen enn de faktisk har.

Nå har jeg opprettet en meningsmåling i høyremargen, der man kan stemme på om man er for eller mot at Norge skal bidra i Afghanistan. Hva mener du? Støtter du Norges krigføring i Afghanistan?

Idrettens betydning

2010-02-18T21:15:00.004+01:00

Store idrettsbegivenheter samler nasjoner.

Det skjedde i Sør-Afrika når deres "Springbok" (Sør-Afrikas rugbylandslag) vant VM-finalen mot alle odds på hjemmebane i 1995. Jeg har nettopp sett filmen "Invictus - de uovervinnelige" som handler om nettopp denne historiske begivenheten og Nelson Mandelas første tid som president i regnbuenasjonen.

I tiden etter apartheid måtte noe drastisk gjøres for at hvite og svarte skulle samle seg som sørafrikanere. Det måtte noe samlende til for at de skulle kunne se en fremtid sammen side om side i Sør-Afrika. VM-gullet og veien mot det, var nettopp en slik samlende og effektfull begivenhet som skulle til for at sørafrikanerne kunne samle seg om et felles flagg og synge den samme nasjonalsangen. Jeg vil anbefale alle å se filmen, som kanskje er det mest rørende og imponerende jeg har sett av film noengang.

Nå er det ikke slik at vi nordmenn har de samme politiske utfordringene som Nelson Mandela møtte i sin tid som Sør-Afrikas president. Men det er saktens lite som virker så samlende på oss som når vi i de tusen hjem kan sitte oss ned fremfor fjernsynsskjermen og se norske utøvere vinne OL-gull. Det gir oss en spesiell nasjonalfølelse og patriotismen kan blomstre mens vi nynner til "Ja, vi elsker". Idrettens betydning er viktig for Norge.

Ureflektert innvandringspolitikk

2010-02-18T16:56:00.003+01:00

Hvordan skal vi møte de store utfordringene knyttet til innvandring?

Jeg er ikke ute etter noe lettvint svar. Slike svar og løsninger skal Frp og andre populistiske politikere få ha i fred. Derimot erkjenner jeg at innvandring ser ut til å bringe oss stadig nye utfordringer og problemer, samtidig som det i mange sammenhenger er en berikelse for det norske samfunnet.

Jeg vil tørre og påstå at Norge håndterer innvandringen skrekkelig dårlig. Mange politikere og andre samfunnsengasjerte mennesker maler seg et altfor naivt og godtroende bilde av virkeligheten. Dermed er det lett for Frp å få eierskap i innvandringsspørsmålet når de nesten er alene om å komme med kritiske synspunkt på innvandring.

Det er for eksempel ingen vits i å benekte at Norge har fått et "vi" og et "de". Segreringen i Norge er et faktum og alarmen bør gå hos de fleste politikere når man ser på hvilke faretruende konsekvenser dette kan få. Hvordan skal vi få folk som kommer til Norge til å føle seg som nordmenn og ikke føle seg stigmatisert som innvandrere?

Det finnes en balansegang som må balanseres på en sylskarp knivsegg der man på den ene siden står i fare for å fornærme, håne og komme med rasistiske ytringer mot innvandrere i Norge. Dette kan skape hat og fremmedfrykt. Vi ser mye av dette i Frp sin innvandringsretorikk. På den andre siden er det ingen tvil om at radikale muslimer og andre forstyrrede grupper kan utgjøre en betydelig trussel mot andre nordmenns sikkerhet - spesielt hvis vi ikke gjør noe aktivt for å stoppe segregeringen.

Hvilke tanker har du om norsk innvandring?

Skal vi akseptere fylla?

2010-02-18T12:01:00.002+01:00

Mye har gått riktig vei når det gjelder alkoholpolitikk de siste årene. Frp vil ikke lenger gå inn for en katastrofal politikk i forhold til alkohol, men nøyer seg med å si at norsk avgiftsnivå på alkohol er greit og flere steder kan vi se at skjenketidene reduseres.

Like fullt er alkoholkonsumet på vei opp. Det har aldri blitt drukket mer alkohol enn i dag. Siden 1950 har alkoholforbruket mer enn fordoblet seg. Nå drikker nordmenn i snitt 6,60 liter ren alkohol i året. Skadene relatert til alkohol øker. Men den offentlige aksepten for fyll og fanteri har aldri vært større. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det ikke flere fornuftige mennesker som tør å komme med realistiske, samfunnsmessige og ærlige uttalelser mot alkohol? At en kortvarig glede som alkohol skal få koste det norske samfunnet 20 milliarder kroner i året og norske bedrifter mellom 11 og 12 milliarder kroner i året, er for meg ubegripelig.

Det er ytterst få som regner seg som avholdsmennesker i sitt forhold til alkohol. Ikke mange uttaler seg heller kritisk mot alkohol. Dette til tross for all den lidelse og skader alkoholindustrien påfører samfunnet vårt ? og enkeltmenneskene i det. Det blir nemlig vanskelig å ignorere i lengden at alkoholen er et samfunnsproblem. 75 prosent av voldsofrene var i påvirket tilstand. Det samme gjelder 80 prosent av voldsforbryterne, 71 prosent av drapsmennene, 79 prosent av alle ranerne, 63 prosent av alle voldtektsdømte, 50 prosent av de som begår sedelighetsforbrytelser, 40 prosent av de som begår selvmord, 33 prosent av alle skadde bilførere, 27 prosent av alle skadde fotgjengere og 50 prosent av de som har druknet. Bare for å komme med litt statistikk. Alkohol er et problem for samfunnet mer enn noe annet. Overlege Hans Olav Fekjær sa det slik: "Heroin dreper mange, men andre rusgifter dreper enda flere. Undersøkinger er ikke gjort, men sannsynligvis er det pils som dreper flest. Det skyldes ikke at pils er mer dødelig enn vodka, heroin eller whisky, men ganske enkelt at pils er i særklasse den vanligste rusgiften."

De fleste av oss er ikke en gang klar over hvilke enorme problemer alkoholen skaper i samfunnet vårt. Kan det ha en sammenheng med at det er en øm tå for veldig mange av de som styrer samfunnet? Eksempelvis er det lettere å snakke om restriktiv politikk når det gjelder narkotika enn når det gjelder alkohol. Fordi det berører manges eget alkoholkonsum. Men skal vi akseptere at 200 000 barn er nødt til å lide under foreldrenes alkoholmisbruk?

Er det ikke nestekjærligheten som er limet i KrFU? Det er jo det som binder oss sammen. Når skader knyttet til alkohol berører så mange, bør det være viktig for oss å få problemet på dagsorden. Jeg vil sitere en Arbeiderparti-politiker som begrunner sitt avholdsstandpunkt, nemlig Knut Storberget: "For min del er det et politisk valg. Rus forårsaker mye lidelse og problemer. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å være en del av løsningen og ikke problemene."

La KrF og KrFU være en del av løsningen.

Dette innlegget ble publisert på nettsiden til det kristendemokratiske magasinet Ny Veg i dag. Bli med i debatten her.

Norsk sharia?

2010-02-16T08:20:00.006+01:00

Man bør ikke delta i demokratiet og steining av homofile er greit. Det sier Mohyldeen Mohammad fra Larvik, til Klassekampen.

Dette var mannen som holdt hovedappellen under demonstrasjonen mot Dagbladet i Oslo sist fredag. I et intervju med Dagbladet kommer hans ekstreme standpunkter frem i dagslys.

På spørsmål om hvorfor han demonstrerte mot Dagbladet etter å ha sagt at man som muslim ikke må delta i det norske demokratiet, svarer han at demokratiet ikke har plass i islam fordi islam forbyr menneskeskapte lover. Mohammad sier at Allah er den eneste som kan komme med lover. Han aviser videre at et samfunn basert på sharia er et diktatur.
- Sharia er ikke diktatur. Det er de beste og mest rettferdige lovene. Men i dag er det ingen land som styrer etter Guds lover. De som påstår at de styrer etter sharia, gjør det ikke, sier han. Om muslimer som støtter demokratiet er meldingen klar: - De er enten hyklere eller frafalne.

Som om ikke det var nok: Mohammad forklarer også at han støtter de islamistiske opprørerne al-Shabaab i Somalia som nylig steinet en mann til døde. - Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener. Det er det standpunktet enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion. Uansett hva man tror på er dette et skrekkelig menneskesyn.

I tillegg uttrykker han støtte til Al-Shaabab og jihadister i Afghanistan.

Hva om norske muslimer får en sterk leder med et forsyrret verdensbilde? Deler norske muslimer Mohammads synspunkter? I så fall, hvilket land kommer Norge til å bli i løpet av årene som kommer? Vi er jo i ferd med å gi slipp på våre egne verdier, så da er det fritt frem for enhver til å allmenngjøre sine egne verdier.

KrFs tre dilemmaer

2010-02-15T09:59:00.004+01:00

KrF ligger nede. Og partiet har noen vanskelige dilemmaer som må løses før en eventuell gjenreising kan starte.

Fjorårets stortingsvalg var elendig for KrF. 5,5 prosent er det dårligste resultatet siden partiet ble landsomfattende i 1945. Partiet ble litt uinteressant mellom blokkene under valgkampen. KrF fikk ikke sin beste sak; familiepolitikken, noe særlig opp på agendaen. Knapt noen velgere lot seg friste av fleksipermen – også nesten ingen aner hva den går ut på. Regjeringsspørsmålet ble overskyggende i den viktige valgkampinnspurten, og både KrF og Venstre ga Høyre en dytt i ryggen ved å stille seg bak Erna Solbergs statsministerkandidatur. KrF lekket også velgere til særlig Frp, men også Ap.

Nå har partiet satt ned et strategiutvalg som skal legge fram sine konklusjoner i løpet av året. Her er vi ved dilemma nr 1. For KrFs representanter har gått til valg på et stortingsprogram – en velgerkontrakt i fire år som de må overholde. Kan partiet endre sin strategi uten å endre sin politikk? Hjelper det å skifte innpakningspapir så lenge pakka er den samme?

Når det gjelder strategien, så har partiet tre valg:
1) Forsterke KrFs særpreg ved bl.a. å være sterkere pro Israel, reversere ekteskapsloven, støtte helhjertet opp om bekjennelsesplikten og generelt synliggjøre partiets kristne verdiforankring.
2) Dempe KrFs særpreg og heller fokusere mer på ”vanlige” saker som skole, eldreomsorg og miljø.
3) Kombinere begge strategiene ved å beholde særpreget og samtidig forsøke å appellere til nye velgergrupper gjennom saker som forener partiets tillitsvalgte, f.eks familiepolitikk.

Her er vi dilemma nr to. For uansett hva KrF velger, så er det risikoer. Går man for strategi nr 1, så er faren at man satser på utdøende velgere. Går man for nr 2, så er faren at enda mer av partiets grunnfjell ødelegges fordi kjernevelgere ikke kjenner seg igjen i partiet. Og satser man på nr 3, så er faren at KrF blir hakket for vasne for kjernevelgerne og hakket for sære for eventuelle nye velgere. Uansett hva man velger, så kan det altså fort vise seg å bli feil.

I tillegg foregår det en kamp mellom fløyene i KrF. Mitt inntrykk er at partiet rives mellom to hovedkonfliktlinjer:
1) Kampen mellom liberale og konservative.
2) Kampen mellom høyresiden og venstresiden.

Disse konfliktene er bare delvis overlappende. Konservative står eksempelvis relativt samlet på det som kan kalles høyresiden og ønsker et regjeringssamarbeid med Høyre. Noen vil også strekke seg i retning Frp. Mens ”liberalerne”, som for eksempel Inger Lise Hansen og Valgerd Svarstad Haugland, er splittet i regjeringsspørsmålet. Hansen ønsker et Høyre-samarbeid, mens Svarstad Haugland åpner for et Ap-samarbeid.

I tillegg finnes det en rekke andre underliggende konfliktdimensjoner som kan relateres til disse to hovedaksene. Deriblant en geografisk konflikt mellom Sør- og Vestlandet på den ene side og resten av landet på den annen. En religiøs dimensjon som går mellom den kristne bevegelsen vs. kristendemokrati. Samt en generasjonskonflikt mellom unge og gamle.

Dette er partiets dilemma nr 3. For hvordan skal KrF klare å forene disse fløyene slik at partiet opptrer sånn noenlunde samlet og forent inn mot kommunevalget neste år og stortingsvalget i 2013?

Å finne gode svar på disse tre dilemmaene, utgjør for øyeblikket partiets hovedutfordring. Det er en formidabel oppgave. Men ikke umulig. For det er altfor tidlig å avskrive KrF. Partiet har vist seg levedyktig i 77 år og kan fort leve i minst 77 år til. Det fordrer imidlertid at det nå blir tatt noen kloke valg.

Gjesteinnlegg av Svein Tore Marthinsen, statsviter, valganalytiker og skribent. Besøk bloggen hans her. Noen mandager publiseres det et gjesteinnlegg av en gjesteskribent her på bloggen. Har du forslag til gjesteskribent- eller innlegg kan du sende meg en e-post ved å trykke her.

Et lyspunkt

2010-02-11T16:16:00.003+01:00

Det fins lys i KrF-"mørket": Nordhordland KrFU.

For tiden dras KrF i mange retninger. Mange meninger vil opp og frem, og mange har sin oppfatning om hva som skal til for å løfte partiet. Sammen med fire andre ungdommer i Nordhordland har jeg også min oppfatning: Vi må samle oss og vise hvilke saker vi vil kjempe for. Derfor startet vi i forrige uke opp lokallaget Nordhordland KrFU. Tidspunktet kunne vel knapt vært bedre?

Jeg blir sitert i Avisa Nordhordland med følgende oppfordring:
"Det nyttar i alle fall ikkje å sitja heime og klaga over at Norge blir avkristna og at KrF sine verdiar berre blir borte. Det er viktig å engasjera seg for å få til forandring."

Artikkelen kan leses her.

Selv er jeg blant medlemmene i styret og skal fungere som nestleder for lokallaget. Første leder for Nordhordland KrFU er Morgan Knarvik fra Alversund. I kveld arrangerer vi åpent styremøte på rådhuset i Knarvik klokken 19.00, der alle som har lyst å bli mer kjent med KrFU er velkomne.

Hvis du har lyst kan du bli venn med Norhordland KrFU på Facebook ved å trykke her.

Alkoholens rosemaleri falmer

2010-02-10T12:34:00.007+01:00

Røyken koster samfunnet 8 milliarder kroner i året. Alkoholen koster oss mer enn 20 milliarder.

Det er på tide at folk får høre om konsekvenser og skadevirkninger, ikke bare de rosemalte positive sidene ved alkohol og rusmidler. For eksempel er det bra at media viser gravide mødre hvilke skader alkohol i svangerskapet kan føre med seg.

Tidligere har jeg pekt på medienes manglende dekning av de negative sidene ved rusmidler. I dag kan vi lese både på Vårt Land og Nettavisens nettsider om fysiske og samfunnsmessige skader knyttet til røyking og alkohol. Jeg ønsker flere slike reportasjer og artikler.

La oss få en slutt på alkoholen og de andre rusmidlenes rosemaleri.

Tar Senterpartiet ansvar?

2010-02-09T23:29:00.003+01:00

Forutsetningene for et styrket sentrum har ikke vært bedre på ti år.

Det hevder hvert fall Senterpartiets parlamentariske leder, Ola Borten Moe. Dette mener han til tross for at han ikke ser noen motsetning mellom det å være medlem av en rødgrønnregjering og det å kjempe for sentrumspolitikk.

Men jeg tror virkelig at Ola Borten Moe har et poeng eller to. For det første: Sentrum i norsk politikk fremstår som utydelige og splittet for øyeblikket. Dette kan forklare mye av nedgangen som for tiden preger sentrumsalternativet. KrF, Venstre og Sp fremstår ikke som en samlet koalisjon og enda mindre som et realistisk regjeringsalternativ. Hvor går veien videre?

Det er også positivt å høre at Senterparti-leder og statsråd, Liv Signe Navarsete som avviser at Ola Borten Moe er utypisk i Senterpartiet og at han er mer opptatt av å reise et nytt sentrumsalternativ i norsk politikk enn de fleste andre i partiet.

Først må KrF velge retning. Deretter kan kanskje Sp som det foreløpig største partiet i sentrum ta ansvar for å gjenreise sentrum? Jeg har hvert fall stor tro på at store ting kan skje frem mot 2013.

Jeg håper vi kan få en god diskusjon om hvordan dette best kan skje.

Typisk norsk

2010-02-09T16:11:00.004+01:00

... å tjene penger på krig.

Ironien slår meg når Norge utgir seg for å være en fredsnasjon.

Hvordan vil Jonas Gahr Støre (Ap) forsvare at Utenriksdepartementet er med og finansierer en ambassaderåd ved den norske ambassaden i Washington, som har som hovedarbeidsoppgave at Norge får solgt sine våpen til USA? Ambassaderådens stilling er også langt på vei finansiert av norsk våpenindustri.

For en uke siden stoppet utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) et spleiselag mellom Rederiforbundet og Næringsdepartementet om finansiering av en skipsfartsrådgiver ved Norges ambassade i Washington. Støre ville hindre spørsmål rundt «uavhengighet, ansvar og lojalitet for denne stillingen». Det er tydeligvis ikke like farlig når det er våpen som skal selges?

Det er noe ironisk ved at Norge kaller seg fredsnasjon når vi spyr ut våpen til det største krigsmaskineriet i verden. Med dagens politikk kan ikke Norge garantere for at det ikke er norske våpen som dreper sivile i land rundt om i verden. Har vi blod på samvittigheten?

KrFs grunnfjell

2010-02-08T11:33:00.004+01:00

Mye kan sies om debatten som raser om KrF nå.

Men jeg vil stille et sentralt spørsmål: Skal KrF bli større ved å fjerne eller fullstendig endre sitt innhold? Er det et mål i seg selv? Jeg har ingen tro på at KrF kan vokse uten at vi tar med oss noen sentrale grunnsteiner som partiet er bygget på.

Det er vel ganske enkel logikk og bibelsk tankegang: Vi kan velge å bygge huset på fjell, eller på sand. Hva velger vi i KrF? Ved brakvalget i 1997 var huset bygget på fjell, likevel ble vi store. Det må være et mål. Norsk politikk trenger ingen svak kristendemokratisk kopi av Venstre, Senterpartiet eller Høyre. Norsk politikk trenger KrF.

Få oppslag i media den siste uken har virket samlende. Altfor mange mennesker med sprikende meninger har satt seg opp mot hverandre og frontet uenighet i KrF utad. Dersom partiet vårt skal reise seg - noe jeg tror er fullt mulig - må vi samle oss og bli enige om ting. Alle i KrF trenger ikke nødvendigvis mene det samme om bekjennelsesparagrafen, men vi bør være lojale mot landsmøtets vedtak og KrFs sentrale verdier utad. Innad kan vi ta en tøffere debatt. Dette er de aller fleste enige om.

Et politisk underverk

2010-02-04T14:54:00.002+01:00

Det Nelson Mandela gjorde i Sør-Afrika på 90-tallet fremstår som et politisk og sosialt under. Et større under enn det som skal til for KrF om dagen.

Av og til kan det være lurt å løfte blikket og se de store linjene. Slik kan man bedre forstå og se løsninger.

På lørdag er det premiere på filmen "Invictus - de uovervinnelige" med Morgan Freeman i rollen som Nelson Mandela. Ikke bare er Freeman en av mine yndlingsskuespillere, men når han attpåtil skal spille rollen som en av de største politiske lederne gjennom historien er det et must å se denne filmen!

Jeg kom til å tenke på at vi i KrF står ovenfor en mikroskopisk utfordring i forhold til det Mandela stod ovenfor når han skulle lede en hel nasjon med hvite og fargede mennesker som hatet hverandre, til forsoning og tilgivelse. Når disse menneskene i Sør-Afrika som hadde opplevd så mye ondskap og hat mellom hverandre klarte å leve sammen i et land, da er vel vi i KrF i det minste klare å enes om våre felles mål, verdier og visjoner - i stedet for å hele tiden peke på hva vi er uenige om.

Jeg håper ikke på noe politisk underverk i KrF. Det trengs ikke. Alt man trenger er bare litt vilje til å se enighetene.

Genial mikrokreditt

2010-02-03T22:07:00.003+01:00

Noe politikk er viktigere enn annen politikk. For KrF og KrFU er utviklingspolitikk det viktigste.

Derfor ble jeg så begeistret da jeg i helgen var deltager på den kristne ungdomskonferansen IMPULS i Stavanger. Søndag ettermiddag talte Sondre Høysæter om urettferdighet. Han pekte paradokset med hvilke svimlende summer som går med til det norske forsvarsbudsjettet, mens barn sulter i Afrika. Det er urettferdighet.

Norge gir mye. Men vi gir verken nok eller rett. "Gi en mann en fisk og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske og han har mat for resten av livet."

Løsningen heter mikrokreditt. I 2006 fikk Muhammad Yunus og Grameen Bank Nobels fredspris for sitt arbeid med mikrokreditt til fattige bangladeshere. Mikrokreditt er en betegnelse brukt om små lån til mennesker som ikke blir regnet som kredittverdige (pengesterke nok til å låne penger) av vanlige banker. Kreditten blir gitt som en form for hjelp til selvutvikling, der fattige mennesker får kapital slik at de kan starte sin egen virksomhet og komme seg ut av fattigdommen. Ordningen er en voksende form for utviklingshjelp som har vært svært vellykket.

I helgen ble 2500 ungdommer oppfordret til å skrive og sende følgende brev til utviklings- og miljøminister Erik Solheim (SV):

"Hei Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim!

Jeg synes Norge bør dele mer av den rikdommen vi har med de som trenger det mest i verden! Jeg tror det er bedre å lære mennesker å fiske, enn å bare gi dem fisk. Derfor foreslår jeg at Norge 1 ny milliard kroner til mikrokreditt i statsbudsjettet for 2011.

Hilsen Emil André Erstad"

Det fantastiske er at 2500 ungdommer skrev to brev hver i løpet av 20 - 30 minutter. Alle fikk tildelt et tilfeldig ukenummer mellom nå og oktober, der de skulle sende brevene sine til Erik Solheim. Det blir i snitt 140 brev til Erik Solheims kontor i uka frem til oktober når statsbudsjettet skal legges frem. I og med at alle brev til norske departement må åpnes, leses og protokollføres vil det ta rundt 4, 5 uke for en ansatt å gjøre den jobben (dersom man bruker 2 minutter pr. brev).

Så, for å si det sånn; Erik Solheim vil merke at det er en gjeng samfunnsengasjerte ungdommer med sans for mikrokreditt der ute. Jeg oppfordrer deg til å gjøre akkurat det samme. Skriv brevet til:

"Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Utenriksdepartementet: Utviklingsministeren
Pb. 8114 Dep.
0032 Oslo, Norge"

Kjemp for rettferdighet. Bli med i KrFU.

Høybråten er ikke problemet

2010-02-01T23:22:00.003+01:00

Dagfinn Høybråten får ufortjent mye kritikk.

Jeg synes ikke vi i KrF bør drive hodejakt i denne tøffe perioden vi nå er inne i. Vi bør fokusere på strategi som helhet, ikke enkeltpersoner. Alle enkeltpersonene som er med i KrF bør være med på å dra partiet i samme retning. Vi må enes om hva som forener oss.

Hva tenker du om KrFs fremtid? Hva bør vi gjøre for å vinne velgernes tillit og bli et godt, slagkraftig parti?

Å være ydmyk

2010-02-01T14:02:00.002+01:00

Det er lett å bli overivrig. Selv har jeg hatt en tendens til å kommunisere svært dårlig med mine meningsmotstandere.

Til dem som føler at min retorikk og mine argument har vært i overkant bastant, følelsesfylte og urettferdige vil jeg beklage. Jeg har fått tilbakemeldinger fra både meningsfeller- og motstandere som mener jeg kan være mer ydmyk i min tilnærming til en del spørsmål og problemstillinger. Jeg tar selvkritikk.

Etter mye kritikk har jeg reflektert over dette og kommet frem til at min holdning har vært alt for lite ydmyk. Jeg vet godt at man ikke kan erklære seg selv ydmyk, men jeg vil gjøre mitt beste for å fremstå mer ydmyk i fremtiden. Skal mitt budskap treffe folk - enige og uenige - bør jeg ikke være så krass som jeg har vært til nå.

Derfor håper jeg at alle som leser bloggen fremover vil merke seg en ny og forbedret holdning til andres synspunkter. Jeg skal hvert fall gjøre mitt aller beste for at det jeg skriver skal bli mer ydmykt.

Jeg synes Jonas Gahr Støre er et strålende eksempel på en politiker i norsk politikk som fremstår så ydmyk og tolerant ovenfor andres holdninger at han blir akseptert, respektert og hyllet selv av sine verste motstandere.

Men når det er sagt, så registrerer jeg også at mine meningsmotstandere kanskje kan være en smule mer ydmyke i sin tilnærming til visse spørsmål?

Til slutt vil jeg sitere vår kjente og kjære Martin Luther: "Den som er ydmyk, vet det ikke selv."

Samle oss

2010-01-29T10:46:00.003+01:00

Jeg tror Dagfinn Høybråten kan samle de verdibevisste troppene i KrF.

Selv om KrF er inne i en tung tid som har vedvart siden valget, ser jeg fortsatt at mange KrF-ere drar partiet fra hverandre. I stedet for å tenke samlende om de verdiene som forener oss og hva vi bør gjøre videre, snakker mange om hva de mener det er for lite av og det som skiller oss i KrF.

Selv er jeg med i KrF fordi jeg tror på fremtiden. Jeg tror at Norge trenger et verdibevisst parti på Stortinget og jeg tror dette partiet kan få innflytelse. Men da må vi som er i KrF tenke lurt. Hvordan kan vi få frem de gode sakene som vi kan argumentere godt for både med grunnlag i allmenne og kristne verdier? Kanskje kan en enda tydeligere profilering på familiepolitikk og kampen for de svakeste i samfunnet, gjøre KrF til et bredere og mer slagkraftig parti?

KrFs mål i seg selv bør ikke være å bli store uten innhold. Men å bli store og å ha med seg en god kristen politisk forankring er ingen motsetninger - så lenge vi klarer å kommunisere det.

Jeg har stor tro på at Dagfinn Høybråten klarer jobben, sammen med Dagrunn Eriksen og Inger Lise Hansen. Dessuten har KrF en stor og dyktig fremadstormende KrFU-ere som kan få mye å si for norsk politikk i årene som kommer.

Det nytter å hjelpe

2010-01-28T22:05:00.003+01:00

Kanskje kan historien ende godt for Haiti?

I det siste har vi fått beskrivelser og skildringer av et sted som ligner mer et inferno enn et sivilisert samfunn. Et folk som allerede var dypt nede i elendigheten - med store problemer som fattigdom, ekstremt mye kriminalitet og fullstendig kaos - fikk ikke mindre å stri med da et jordskjelv ristet hus, veier og bygninger i fillebiter.

Men kan all denne elendigheten for det haitiske folk føre med seg noe godt? Kan oppbygningen og rekonstruksjonen av samfunnet være starten på en lysere tid for Haiti? Kan verdens oppmerksomhet mot det lille karibiske landet hjelpe til slik at historien ender godt?

Mange står på for å hjelpe Haiti. Alle kan hjelpe. Jeg er ikke i tvil et sekund om det haitiske folk lurer på om hjelpen nytter. For dem er det gull verdt. La oss dele av vår overflod.

Støtt Haiti her.

Nyateismens ansikt

2010-01-28T14:30:00.003+01:00

I dag gir Gert Nygårdshaug den aggressive ateismen et ansikt på Klassekampen. Et totalitært ansikt.

Etter å ha lest intervjuet med Nygårdshaug kan jeg ikke forstå at denne mannen er en forfatter som kan skrive noe som helst. I intervjuet viser han i hvert fall nesten ingen form for samfunnsforståelse eller menneskeinnsikt. Han fortsetter derimot å grave en grøft som nyateismens aggressive tilhengere graver.

Nygårdshaug tar nemlig til orde for å forby alle religiøse symboler, samtidig som han kaller den kristne troen for "overtro".

De har nemlig ingen tro på en gylden middelvei. Religion skal bort. Overtro er overtro. Ingen nyanser. Koste hva det koste vil. Ingen skal få tro på noe som helst. Just science. Nygårdshaug uttaler det slik: "Religionen er en trussel mot menneskehetens utvikling og må bekjempes."

I KrF har vi heldigvis kommet et stykke lenger enn Nygårdshaug. Vi har nemlig tro på at hver enkelt er i stand til å bestemme hva som er best for seg. Vi skal ikke tvinge noen til å tro noe som helst. Det skal være frivillig å tro.

Det er den manglende forståelsen for menneskerettigheter og det totale fraværet av respekt for andre mennesker som får meg til å reagere. Det som skremmer meg er at det fins mange slike holdninger rundt om. Folk som gjennom sitt raseri på alt kirkelig vesen ikke klarer å se nyansene. Dette tilfører derimot religionskritikken ingen verdens ting. De er bare talsmenn for et totalitært system uten respekt for enkeltindividenes overbevisninger.

Ingen oppegående mennesker bør ta Nygårdshaug seriøst, for dette er dumskap.

Likegyldighetsrus?

2010-01-27T17:20:00.003+01:00

Skal vi bare akseptere fylla?

Det har aldri blitt drukket mer alkohol enn i dag. Skadene har heller aldri vært mer omfattende. Overraskende nok har ei heller våre holdninger til alkohol vært mer liberale.

Avholdsstandpunktet i forhold til alkohol, er et politisk valg. Rus forårsaker ekstremt mye lidelse og problemer i samfunnet vårt. Hvorfor er det ikke da flere som velger å være en del av løsningen, i stedet for problemene? Nestekjærlighet er nemlig å bidra til et samfunn der ”den sterkestes rett” erstattes av ”den sterkestes plikt”. Tradisjonelle motsetninger av denne tanken er individualisme og egoisme – å mette vårt eget ego.

Jeg mener samfunnet vårt bør gi klar beskjed mot urett og holde fast i rettferdighetstanken, selv om vi da risikerer å miste noen av våre egne fordeler. Bruken av alkohol kan nemlig ses på i et slikt perspektiv; et nestekjærlighetsperspektiv. Å ta barn og kvinner sitt perspektiv handler også om nestekjærlighet. Det har alltid vært - og er fortsatt - disse som bærer de største krenkelsene, forvirringene og sorgene knyttet til omfanget alkoholdrikking – enten det foregår hjemme hos dem selv eller ute på gaten.

Våre egne holdninger knyttet til en liberal eller restriktiv alkoholpolitikk angår i stor grad ”ukjente andre” sine plager. Men bør ikke grunnbegrepet for våre holdninger til alkohol være en sterk og klar tanke om nestekjærlighet og omtanke for de ”ukjente andre”?

Mange hevder bruk av alkohol er en privatsak. Det er feil. Alkohol er i aller høyeste grad noe som angår hele befolkningen. Våre skattepenger, våre venner, våre familier og vårt samfunn. Det er heller ingen ordinær vare, men er – på grunn av sitt enorme skadepotensiale – underlagt strenge restriksjoner. Det blir nemlig vanskelig å ignorere at alkoholen er et samfunnsproblem: 75 prosent av voldsofrene var i påvirket tilstand. Det samme gjelder 80 prosent av voldsforbryterne, 71 prosent av drapsmennene, 79 prosent av alle ranerne, 63 prosent av alle voldtektsdømte, 50 prosent av de som begår sedelighetsforbrytelser, 40 prosent av de som begår selvmord, 33 prosent av alle skadde bilførere, 27 prosent av alle skadde fotgjengere og 50 prosent av de som har druknet. I tillegg er alkoholkonsum årsak til over 100 000 sykehusinnleggelser og 700 000 legekonsultasjoner. Rusgiften alkohol koster samfunnet vårt over 20 milliarder kroner i året. Hvor lenge skal vi fortsette å opptre likegyldig i forhold til vårt største samfunnsproblem?

For å ikke snakke om de mentale påkjenningene som barn utsettes for ved ”passiv drikking”, der voksne ruspåvirkede tilstand forvirrer, krenker og gjør barn utrygge. Viser vi disse barna nestekjærlighet ved å akseptere ubegrenset fyll og inntak av alkohol? Eller hva med alle de andre som får livene sine ødelagt av denne særdeles kortvarige gleden?

Jeg er lei av å høre om ”barna med de frosne følelsene”, ”de glemte barna” og ”de stille krisene”. Er politikerne for redde til å tråkke på en øm tå i samfunnet? Er det derfor de tilsynelatende aksepterer fyll og fanteri i så stor grad som de gjør? Jeg vil vite hvorfor vi ikke gjør mer for de svakeste i nestekjærlighetens navn!

(Som spaltist i BTbatt i Bergens Tidende, hadde jeg dette innlegget på trykk i avisen i dag. Det kan kun leses i papirutgaven.)

Ateismen er for enkel

2010-01-27T13:06:00.002+01:00

Ateismen er en eneste stor logisk brist.

Å ha et livssyn innebærer å leve det man tror. Det er her jeg kolliderer med ateismen som reklamerer med: "No human. No hell. Just science."

Hvorfor lever ateister da med moral? Hvordan forklarer de at menneskene er betydelig mer intelligente vesen enn andre dyr? I følge ateismen som livssyn, så er jo mennesker bare dyr - på lik linje med sauer, hester og kyr.

"Følgelig må ateismen være for enkel. Dersom alt i universet er uten mening, ville vi aldri ha funnet ut at det er uten mening. Det er akkurat som med et univers helt uten lys, og derfor uten skapninger som har øyne: Vi ville i et slikt univers ikke ha noen mulighet for å vite at det var mørkt. Mørkt ville være et ord uten mening."

Fra "Mere Christianity" av C.S. Lewis

De dør for freden

2010-01-26T12:30:00.002+01:00

Norge er i krig og norske soldater dør for freden i Afghanistan.

Jeg støtter Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sitt utspill om at de norske soldatene i Afghanistan er helter. - De bør æres, sier stortingsrepresentant og KrFU-leder Ropstad. Jeg er enig.

Altfor få politikere tør å uttale seg om Norges bidrag i krigen i Afghanistan, med fare for å være politisk ukorrekte. Vi har et regjeringsparti som er i mot norsk deltakelse i krigen og det hele hysjes ned. Men sannheten har truffet oss som et lyn flere ganger når vi hører om norske soldater som ofrer livet i kampen for et fritt Afghanistan, uten Talibans jernhånd.

Takk Kjell Ingolf Ropstad for at du er en tydelig politiker! La oss hedre de norske heltene som kjemper og dør for freden.

Alkoholens rosemaleri

2010-01-25T10:26:00.003+01:00

Til tross for alkoholens enorme skadevirkning på samfunnet akter norske aviser å rosemale virkeligheten.

Mens 55 % av all spalteplassen som blir viet alkohol fremstiller rusmiddelet på en positiv måte, er det bare 30 % av den samme spalteplassen som ser alkoholen fra et negativt perspektiv. Det er forsker Ivar Andenæs fra Insititutt for journalistikk som har lest seg gjennom over 1000 artikler i 18 ulike norske aviser.

At bildet av alkohol skal rosemales av mediene, bidrar ikke til økt bevissthet rundt dette enorme samfunnsproblemet. Vårt samfunns største sosialmedisinske problem blir fremstilt som et rosemaleri.

1/3 av korttidsfraværet skyldes alkohol, men likevel er temaet et tabu i sykelønnsdebatten. Er det ikke på tide at mediene, politikerne og andre fremtredende autoriteter i samfunnet tør å gjøre noe med det? I Storbrittania ser vi at alkoholprisene vurderes doblet, på grunn av de økende samfunnsproblemene. Et slikt forslag ville vært kontroversielt i Norge, men jeg tror det er ytterst nødvendig.

Kristenrussens viktighet

2010-01-24T22:01:00.004+01:00

Hvert år klages det på russens herjinger. Men hvert år er det også like sikkert at ingen gjør noe med det, bortsett fra Kristenrussen.

Det eneste organiserte arbeidet som blir gjort mot all fylla, hærverket og sexfokuset som er i russetida er Kristenrussen. Grunnen er enkel: Vi vil fortelle andre hvem Jesus er.

Jeg skal ikke gjøre det mer komplisert. Min oppfordring er enkel: Dersom du er russ i år, vil jeg på det sterkeste oppfordre akkurat deg til å bli med i Kristenrussen.

Som nasjonal president i Kristenrussen ville det gjort meg glad om du ble medlem. Kristenrussen trenger deg.

Positiv holdningstrend

2010-01-20T10:44:00.003+01:00

Er folk flest i ferd med å forstå hvilke alvorlige samfunnsproblemer alkoholen skaper?

Mandag hadde Arne Klyve, undervisningssjef på Bergensklinikkene, et gjesteinnlegg her på bloggen. Med overskriften "Nestekjærlighet og rusmidler" gikk han til angrep på folks grenseløst likegyldige forhold til alkoholbruk.

I dag kan vi lese på Vårt Land sine sider at flere vil skru igjen alkoholkranene. I samme sak står det at færre er opptatt av billig alkohol enn før. Dette er svært positiv lesning for en avholdsmann. Som KrFU-er er det positivt å vite at flere enn før støtter restriktiv alkoholpolitikk.

Selv om vi drikker mer alkohol enn noengang, er holdningene nevnt ovenfor svært positive. Onsdag 27. januar har jeg hovedinnlegget i BTbatt i Bergens Tidende, med overskriften "Skal vi akseptere fylla?" - håper noen tar seg tid til å lese det.

Gud og Jesus i norsk politikk

2010-01-20T10:19:00.002+01:00

Hører kristendommen hjemme i politikken? Mitt svar er ja.

Det er nemlig umulig å skille mellom kristendom og politikk. At noen uttrykker at dette skillet er nødvendig skyldes ett av to – enten uttrykker man seg feil i forhold til det man egentlig mener, eller så står man for å relativisere kristendommens absolutte sannheter. Men det er selvsagt viktig å skille mellom det verdslige regimentet og det åndelige regimentet. Det verdslige regimentet er ikke kirkens mandat, men statens mandat og motsatt. Slik verner man samfunnet mot teokrati, noe vi har sett forferdelige eksempler på opp igjennom historien. Man kan dermed skjelne mellom kristendom og politikk, men ikke skille.

Teologien vil alltid være med i politikken. Enten den er åpen eller kamuflert. Dette til tross for at også kristen politisk tenking kan argumentere allment. Det siste kan hjelpe flere utenfor egne rekker til å forstå mer av sammenhengen og grunnlaget for oss kristnes synspunkter, men meningene er fremdeles tuftet på et kristent grunnlag. For kristne er det viktig å være bevisste på at både det åndelige og verdslige regimentet hører Gud til, og at Gud har med hele livet å gjøre – også politikken. Men hvordan man skal agere konkret i samfunnet er ikke et spørsmål der en kristen forkynner skal binde folks samvittighet til ”sin” løsning.

Tidligere Arbeiderparti-leder, Trygve Bratteli, uttalte at religion er privatsak. Slik er det ikke. Det er tendenser i samfunnet til å skyve alt som har med kristendom inn i den private sfære og rense det offentlige rom. Dette er en uklok vei som krenker fundamentale retter for folk flest. Tros- og livssynspolitikken må være prinsipiell i den forstand at den ikke må utestenge de man selv ikke liker, og favorisere på gal måte de man liker. Jeg siterer FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18 og punkt 1:

Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.

Respekten og inkluderingen av alle betyr ikke at samfunnet må tømmes for religion og livssyn. I praksis blir det et samfunn bygd på Human-Etisk Forbund sine premisser, som verdsetter den sekulære fundamentalismen. Mange hevder dessuten at kristendommen er en religion på lik linje med alle de andre religionene og livssynene vi har i Norge. Men spiller det ingen rolle at en stor gruppe av befolkningen tilhører den evangelisk-lutherske kristendommen? Mindretallet bør finne seg i at flertallet har noe de skulle ha sagt når det gjelder hvilke verdier staten skal bekjenne seg til i fremtiden. Derfor er det plass til Gud og Jesus i norsk politikk. Videre er det viktig å passe seg for at politikere blander de to regimentene for mye. Politikere kan for eksempel ikke forme politikk som forutsetter at alle mulig lever som ”gode kristne” – det kan føre til teokrati.

Så lenge flertallet ønsker det går det fint an å føre videre vår kristne arv i det offentlige rom – med løsninger som viser respekt for ulike mindretall. Felles minste multiplum er aldeles ikke alltid beste løsning.

(Dette innlegget ble først publisert på Minerva.as, der jeg er spaltist i Meninger-spalten).

Uakseptabel dobbeltrolle

2010-01-19T12:52:00.002+01:00

Thorbjørn Jagland kan ikke både være leder for Europarådet og Nobel-komiteen.

Når Erna Solberg nå nominerer en russisk dissident og menneskerettighetsakvivist til Nobels fredspris, så utfordrer hun Jaglands problematiske dobbeltrolle. Det er på tide. For hvordan kan lederen for en nøytral og uavhengig fredskomité sitte som leder i en så partisk organisasjon som Europarådet.

For hva skjer hvis kandidatene til Nobels fredspris utfordrer makthaverne i et av de 47 medlemslandene i Europarådet? I lys av dette mener jeg Jagland besitter en helt uakseptabel dobbeltrolle.

Jagland må bestemme seg om han vil fremme Europas eller fredens sak.

Nestekjærlighet og rusmidler

2010-01-18T17:09:00.003+01:00

Nestekjærlighet tilhører samme ordfamilie som begrepet solidaritet og ofte brukes benevnelsene om hverandre. Det handler om uselvisk kjærlighet og omtanke for medmennesker.

En omtanke som også omfatter ukjente andre og som er grenseløs og inkluderende. Det betyr en væremåte som tar stilling og handler. Ekte nestekjærlighet kjenner ingen geografiske grenser. Nestekjærlighet er å bidra til et samfunn der ”den sterkestes rett” erstattes av ”den sterkestes plikt”.

Nestekjærlighet er noe annet enn sentimental medfølelse. Hvem viser ikke medfølelse med jordskjelvsofre i Haiti, barn som sulter eller barn som skyves ut av fellesskap. Den sentimentalt medfølende kjennetegnes ved ikke å gjøre noe. De varme følelsene går sammen med moralsk latskap, resignasjon og avmakt. Hva kan vel vi gjøre? I et samfunn som blir stadig mer individualisert og dominert av overflod, utside, kropp, konsum og travelhet, har utvikling av nestekjærlighet et svakere grunnlag. Vi trenger ikke hverandre på samme måte som tidligere.

Nestekjærlighet står tradisjonelt i motsetning til individualisme og egoisme. Det er fellesskapstenkning på parti med de som trenger oss mest. Det er å gi klar beskjed mot urett, holde fast i rettferdighetstanken, selv om vi mister egne fordeler. Opportunisten, ignoranten, baktaleren, den som har vinket verden farvel er den solidariske sitt motstykke.

Bruk av rusmidler kan studeres i et slikt perspektiv; et nestekjærlighetsperspektiv. Nestekjærlighet og solidaritetstanken tar alltid de underprivilegertes og de svakestes parti. I fattige og urettferdige samfunn er det ofte slik at rusmidler er både billige og lett tilgjengelige. Dette er en typisk måte for et urettferdig styresett til å kunne opprettholde undertrykking og splitte motstanden. Rusbruken svekker motstandskraften. Vår deltakelse i krigen i Afghanistan gjør oss også medansvarlige for en stor økning av narkotikaproduksjon og omsetning.

Å ta barn og kvinner sitt perspektiv handler også om nestekjærlighet. Både historisk og nåtidig er det disse som bærer de største krenkelsene, forvirringene og sorgene knyttet til omfanget av rusbruk i befolkningen og slik det utspiller seg i hjemmet eller ute på gatene. Våre egne holdninger knyttet til en liberal eller restriktiv ruspolitikk angår i stor grad ”ukjente andre” sine plager. En solidarisk ruspolitikk er både restriktiv og human. Grunnbegrepet i alt rusmiddelarbeid bør være nestekjærlighet eller solidaritet.

Bruk av rusmidler er ingen privatsak. Det er et tema som angår hele befolkningen. Alkohol er heller ingen ordinær vare, men noe som er underlagt betydelige restriksjoner ut fra sitt skadepotensiale. De største problemene er heller ikke knyttet til rusavhengighet men til akuttskader. Både fysiske ved voldsepisoder, trafikkulykker, uønskede graviditeter, skoft m.v. Men også de mentale påkjenningene som barn utsettes for ved ”passiv drikking”, der voksne ruspåvirkede forvirrer, krenker og gjør barn utrygge. Altfor mange barn og unge opplever slike episoder og omtales i litteraturen som ”barna med de frosne følelsene” ”de glemte barna” eller ”de stille krisene”.

Gjesteinnlegg av Arne Klyve, undervisningssjef v/Bergensklinikkene. Hver mandag vil det publiseres et gjesteinnlegg av en gjesteskribent her på bloggen. Har du forslag til gjesteskribent- eller innlegg kan du sende en e-post ved å trykke her.

Utfordre min tro

2010-01-17T12:35:00.004+01:00

"Hvorfor er det så mye lidelse i verden?" og "Kjenner Gud fremtiden?". Mange har spørsmål - undrende og kritiske - om hva jeg tror på.

Nå inviterer jeg deg som leser til å komme med dine spørsmål rundt hva jeg tror på, nemlig den oppstandne Jesus Kristus. Du kan få stille dine spørsmål, og jeg vil etter beste evne svare på dem. Det eneste jeg ber om er et saklig språk og saklige spørsmål. Det må legges til at jeg bare er 18 år og ikke har noen teologisk utdannelse, men jeg skal gjøre mitt beste for å komme med et godt forsvar av troen min.

Skriv spørsmålene du har i kommentarfeltet, eller send dem på e-post til meg.

Eksempel på spørsmål kan være:
"Hvordan kan du tro at et dødt menneske ble levende igjen?"
"Hvorfor mener du at Bibelen er inspirert av Gud"?
"Går alle ikkekristne til helvete"?
"Hvordan kan jeg være hellig og syndig på samme tid?"

Grunnen til at jeg er villig til å la folk utfordre min tro, er at jeg den siste tiden har jobbet med særemne i norsk. Min problemstilling har vært: "Hvordan forsvare sin tro?" Jeg har altså jobbet med apologetikk (kristent trosforsvar). Som kristen er jeg overbevist om at jeg kan forsvare min tro ved hjelp av fornuft, filosofiske og logiske argumenter. Kristne skal ikke bare drive bønn og åndelig krigføring, - selv om dette er viktig - men vi skal også skaffe oss kunnskap på et intellektuelt nivå. Skriften oppfordrer oss til å ta et slikt ansvar (1. Peter 3,15).

Spørsmålene som kommer vil mest sannsynlig publiseres i blogginnlegg, med følgende svar fra meg.

Håper du er villig til å utfordre min tro - enten du også er kristen eller du er ikketroende!

Farlig teologi

2010-01-14T13:57:00.003+01:00

Å si at jordskjelvet på Haiti er Guds straffedom over landet er skremmende og farlig teologisk tolkning.

"Haiti inngikk en pakt med djevelen for å komme fri fra Frankrikes åk. Landet høster dermed ødeleggelser, i motsetning til det velstående nabolandet Den dominikanske republikk."

Det er den anerkjente amerikanske predikanten Pat Robertson som påstår Gud vil straffe befolkningen på Haiti for en angivelig pakt den haitiske befolkningen skal ha inngått med djevelen. Selvsagt er dette noe mange religiøse fanatikere kunne liret av seg. Men Pat Robertson er et stort navn i USA - og mange lyttere svelger derfor hans teologiske forklaring uten å blunke. Det er skummelt, farlig og skremmende. Og ikke minst respektløst ovenfor den haitiske befolkningen.

At Robertson tror Gud heier på noen land, mens han forbanner andre, er ulogisk. Dessuten kan det skape ekstreme fiendebilder som ikke vil tjene noens ve og vel.

Det Haiti trenger nå, er ikke fordømmende ytringer fra en forvirret amerikansk predikant - men nødhjelp, penger og ressurser til oppbygning av samfunnet igjen. La oss håpe politikerne har vett til å vise dem nestekjærlighet.

Mindretallets tyranni

2010-01-12T22:49:00.002+01:00

Hvordan kan en så liten gruppe som Human-Etisk Forbund herse med flertallet?

Nå vil Human-Etisk Forbund presse Trygg Trafikk til å arrangere minnemarkeringer utenfor kirkene. HEF mener folk kan føle seg ekskludert fra minnemarkeringer etter trafikkulykker når disse blir arrangert i en kirke. Kamuflert bak begrepet "livssynsnøytrale minnemarkeringer" vil HEF presse Trygg Trafikk til å arrangere minnemarkeringer etter et humanistisk, ateistisk ideal. Hvordan kan mindretallet herse slik med flertallet?

Trygg Trafikk på sin side mener det er vanskelig å endre på årelange tradisjoner. Men jeg tror det stikker enda dypere enn som så. Folk flest føler de trenger Gud mer i situasjoner der det er tungt, slik som etter en trafikkulykke. Da vil det være naturlig å oppsøke en kirke.

Trygg Trafikk har heller aldri før fått klager på at de arrangerer sine minnemarkeringer i kirken. Kanskje det er fordi flertallet synes dette er greit?

Jeg skjønner ikke hvordan medlemmene i Human-Etisk Forbund orker å bruke et helt liv på å være negative til alt som har med kristendom å gjøre. Logisk er det hvert fall ikke.

Avpersonaliseringen av mennesket

2010-01-11T10:28:00.002+01:00

Hvordan makter noen å stige inn i sædgiverrollen uten å føle at det berører deres identitet på det dypeste?

I dag skriver Vårt Land om en tom sædbank som roper etter sæd. Jeg vil si det slik som journalist Simen Sætre i Morgenbladet uttrykker det: "Sæd story". Det er rett og slett trist at man skal være nødt til å se en slik avpersonalisering av den mest personlige av alle relasjoner her i livet. En sæddonasjon fører til at man støter sitt avkom fra seg.

Det skaper et utrivelig samfunn, som filosof Einar Øverenget sier til Vårt Land. Er ikke hver eneste oppegående person enig i at man har moralsk ansvar og forpliktelse i forhold til sitt avkom? Rikshospitalet påstår i sitt jag etter nye sæddonorer at det å gi sæd fint kan sammenlignes med det å gi blod. Men det er da overhodet ikke det samme? Blod fører ikke til nytt liv på samme måten som sæd?

Er det flere enn meg som er enig i at avpersonaliseringen av mennesket fører oss på ville veier?

Den glemte kampen

2010-01-11T00:15:00.003+01:00

De store idrettsorganisasjonene i Norge har flagget kampen mot mobbing veldig høyt. Jeg tviler ikke på at de mange voksne rundt i frivillighets-Norge er bevisst på sine roller som forbilder for barna de trener i fotball, håndball, basketball, korsang, gitarspilling, eller hva det nå skulle være. Dessverre er det mange av barnas største idoler som ikke er like bevisst sine roller som forbilder. Vi så det i går på Idrettsgallaen. Her ble de største idrettsutøverne hedret for deres innsats i året som har gått. Dessverre fikk vi oppleve at det på en galla hvor de største profilene i idretts-Norge var samlet, at mobbing ble brukt som underholdning for folket i salen og for oss som fulgte med som TV-seere.

Den jobben som gjøres ellers i norsk idrett for å bekjempe mobbing, mister mye av sin virkning når den ikke tas på alvor av de som har størst anerkjennelse nasjonalt. I går ble trenerstorhetene Peter Mueller og Tom Nordlie regelrett hetset, mens andre storheter satt i salen og syntes dette var moro.

Også politikerne har glemt at kampen mot mobbing ikke bare kan gjøres unna en gang for alle, men at man til stadighet må rette fokuset og gripe tak i det. Sist vi så at det ble gjort en nasjonal dugnad for å bekjempe problemet var da Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister. Resultatene kom veldig fort. I perioden 2001-2004 ble mobbingen redusert med 75 prosent. Fokuset forsvant så, kanskje også fordi vi ikke lenger hadde en statsminister som klarte å holde kampen mot mobbing på agendaen. De neste årene, frem til 2008, økte mobbingen med 70 prosent. Det manglende fokuset må ha mye av skylden. Dagens regjering kunne også ha gjort mye mer for å få bukt med problemet. Heldigvis har kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) lovet bot og bedring. Så får vi se om hun faktisk mener alvor.

Så lenge det finnes mennesker, vil det også finnes mobbing. Sånn er det. Men det er også mange enkle grep som kan gjøres for å begrense problemet. Jo tidligere man forebygger, jo bedre er det. Jeg tror det er mye å hente på å starte arbeidet allerede i barnehagen. I skolen gjøres det allerede mye, og de kjente mobbeprogrammene brukes også av mange med stor suksess. Spesielt skoler som bruker Olweus-programmet, kan vise til gode resultater.

Debatten som tvinger seg frem, er om skoler som ikke lykkes i kampen mot mobbing, bør pålegges å bruke et av de anerkjente mobbeprogrammene. Hva mener du?

Gjesteinnlegg av Sondre Olsen, tidligere 1.nestleder i Hordaland KrFU. Hver mandag vil det publiseres et gjesteinnlegg av en gjesteskribent her på bloggen. Har du forslag til gjesteskribent- eller innlegg kan du sende en e-post ved å trykke her.

Upopulær regjering

2010-01-07T14:33:00.003+01:00

Ny meningsmåling viser at folk er misfornøyd med de rødgrønne.

Arbeiderpartiet går tilbake 1,7 prosentpoeng i ny meningsmåling. Sett med KrF-øyne er dette gladnyheter, til tross for at KrF bare går frem med 0,1 prosentpoeng. Det viser at opposisjonen gjør ting rett - eller at regjeringen ikke gjør ting rett.

Selv er jeg ikke i tvil om at vi trenger en ny regjering. I dagens Vårt Land kan vi lese om at regjeringen vil tvinge trossamfunn til å ansette homofile. Selvsagt er det viktig å balansere forholdet mellom retten til religionsutøvelse og retten til å ikke bli diskriminert, men jeg syns ikke regjeringens totalitære tendenser er veien å gå.

Gi NSB konkurranse!

2010-01-07T13:59:00.002+01:00

Hvorfor er norske tog så upresise?

Jeg tror konkurranse i tog-tilbudet er en løsning for å få norske tog til å bli mer presise. NSB kan ikke lenger være alene om å kjøre tog på norske jernbaner. Derfor er jeg helt enig i utspillet til Knut Arild Hareide (KrF), leder av Transportkomitéen på Stortinget, på VG Nett i dag. Det er på tide at regjeringen tar grep - og gjør noe med togsituasjonen rundt om i landet.

Togkaoset er ganske unikt for Norges del. I nesten alle andre europeiske land opplever man at togene kommer presist. Det bør påpekes at Norge ikke er alene om å ha en problematisk værsituasjon om vinteren. Togene i Sibir går meget presist, sammenlignet med norske tog. Jeg mener det er på tide at regjeringen tar ansvar!

Er du enig? Kan konkurranse på tog-markedet skape mer presise tog-avganger?

Kvinner til pynt?

2010-01-07T00:19:00.002+01:00

I 2009 skulle man tro folk hadde et mer utviklet syn på kvinner enn å se på dem som pyntegjenstander eller utstillingsdukker.

Grunnen til at jeg skriver dette er åpningen av strippeklubb i Bergen i kveld. Jeg er overhodet ingen feminist, men jeg synes det er forkastelig. Kvinner skal ikke være til pynt og bare eksistere for menns forlystelse. Slik skal det ikke være for noe menneske! Derfor synes jeg menneskesynet strippeklubber representerer ikke er noe annet enn forferdelig.

Jeg blir ofte beskyldt for å komme med gammeldagse holdninger som kristen. Men hvilke holdninger er det samfunnet legger vinn på ved å starte strippeklubber? Er ikke disse holdningene tilhørende steinalderens primitive samfunn?

Selvfølgelig har kvinner og menn selv rett til å gjøre det de vil. Men fins det ikke moralske grenser for folk? Hvilke griser vil betale for å se kvinner kle av seg? Jeg synes det er på tide at menn som vil være en motvekt til denne kulturen kommer på banen.

La oss for all del håpe at strippeklubben merker bergensernes moralske ansvar, og går dunken før vi vet ordet av det. Slik skjedde nemlig i 1992 - sist det var strippeklubb i Bergen.

Forbilder til etterfølgelse?

2010-01-05T23:37:00.001+01:00

Jeg har sett rundt på internett etter noen personer (både nålevende og døde) som regner seg selv som totalavholds i sitt forhold til alkohol. Nedenfor har jeg også listet opp noen gullkorn om alkohol.

Internasjonale avholdsfolk:
Akon (amerikansk rapartist), Muhammad Ali (amerikansk bokser), Joe Biden (amerikansk politiker), David Beckham (britisk fotballspiller), Jim Carrey (kanadisk skuespiller), Eric Clapton (britisk musiker), Tom Cruise (amerikansk skuespiller), Eminem (amerikansk rapartist), Darren Fletcher (fotballspiller på Manchester United), Gandhi (indisk frihetskjemper), Billy Graham (evangelist), Anthony Hopkins (britisk skuespiller), Ana Ivanovic (tennisspiller), Samuel L. Jackson (amerikansk skuespiller), Elton John (britisk musiker), Stephen King (amerikansk forfatter), Bruce Lee (amerikansk skuespiller), Abraham Lincoln (amerikansk president), Jennifer Lopez (amerikansk skuespiller), Rob Lowe (amerikansk skuespiller), Tobey Maguire (amerikansk skuespiller), Chris Martin (vokalist i Coldplay), Ian Paisley (nord-irsk politiker), Vladimir Putin (russisk president og statsminister), Prince (amerikansk musiker), Christiano Ronaldo (portugisisk fotballspiller), Alan Smith (britisk fotballspiller), Donald Trump (amerikansk entrepenør), Shania Twain (kanadisk sangerinne), Matti Vanhanen (finsk statsminister), Mel Gibson (australsk skuespiller og regissør), Tom Waits (amerikansk musiker), Bruce Willis (amerikansk skuespiller), Mark Stoermer (bassist i The Killers) og Frank Zappa (amerikansk musiker).

Norske avholdsfolk:
Christer Falck (programleder), Rune Larsen (artist), Ole Einar Bjørndalen (skiskytter), Kristine Koht (komiker), Lene Alexandra Øien (artist), Magdi Ytereeide Abdelmaguid (rapper i Karpe Diem), Kjell Magne Bondevik (tidligere statsminister), Knut Storberget (politiker), Abid Q. Raja (politiker), Inger Lise Hansen (politiker), Wenche Myhre (artist), Olav Thon (investor), Arne Næss (politiker), Andreas Håtveit (skikjører), Knut Arild Hareide (politiker), Valgerd Svarstad Haugland (politiker), Jan Åge Fjørtoft (fotballmanager), Rune Bratseth (tidligere fotballspiller), Einar Gerhardsen (politiker), Arve Opsal (skuespiller) og Kjell Markset (KRIK-oppfinneren).

Sitater:
"Jeg føler alkohol forgifter kroppen." - Lene Alexandra Øien
"De spør: Hvorfor drikker du ikke? Da svarer jeg: Hvorfor skal jeg drikke? Sjelden folk har noe bra svar." - Lene Alexandra Øien
"For min del er det et politisk valg. Rus forårsaker mye lidelse og problemer. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å være en del av løsningene og ikke problemene." - Knut Storberget (Ap)
"Jeg sier som mora mi: Jeg støtter ikke den djevelskapen med en dråpe." - Andreas Håtveit
"Jeg er ikke noe glad i alkohol, jeg er ikke glad i mennesker som drikker alkohol, og jeg er ikke glad i TV-programmer det drikkes alkohol i." - Christer Falck
"Det er for enkelt å ruse seg på alkohol, stoff og andre rusgifter. "Billig-rus", kaller jeg det. En rus som er enkel å henfalle til hvis du bare sløver. Ikke går dypere i ting. Engasjerer deg. Kjenner at du lever med hele deg - og ikke bare på en falsk greie som du tyller i deg. Det verste er at du tror du har en positiv opplevelse. Når du ser det på video dagen etter, skjønner du at dette har vært grunne greier." - Christer Falck
"De som ikke drikker blir ofte beskyldt for å tro at de er bedre enn andre fordi de ikke drikker. Det er selvsagt ikke tilfelle. Men det er ikke alltid like hyggelig å oppleve folk som rører rundt i gift-rus når du er klink edru sjøl."- Christer Falck
"Jeg drikker ikke fordi jeg ikke har lyst til å båssettes med undermennesker. Om jeg en sjelden gang gjør noe sosialt, ender jeg alltid opp med å diskutere mitt ikke-eksisterende forhold til alkohol. Flesteparten snakker om hvor imponerte de er (for det er jo sååå imponerende å IKKE putte gift i kroppen). Alkoholdrikkende mennesker er like spennende som kvinnefotball." - Christer Falck

Fuktige fakta

Rundt en av ti nordmenn er avholds
Vi drikker i gjennomsnitt 6,75 liter ren alkohol i året
Debutalderen for alkoholdrikking er litt under 15 år for øl, og 15,5 år for vin og brennevin
Årlig dør rundt 400 personer som direkte følge av alkohol. I tillegg kommer dødsfall som er indirekte forårsaket av alkohol, som for eksempel vold og bilulykker
Ca. 90 000 nordmenn regnes som stordrikkere. Det vil si at de drikker mer enn 10 cl ren alkohol hver dag.
Mellom seks og 12 prosent av barn og unge lever i familier med alkoholproblemer.

Kanskje alle oss bør tenke gjennom vårt forhold til alkohol? Selv er jeg fast bestemt på å ikke røre alkohol. Jeg vil ikke støtte produksjonen av et stoff som skaper så mye lidelse og så store problemer. Er du med?

Useriøst av Navarsete

2010-01-05T12:46:00.002+01:00

Det dummeste forslaget i debatten om sykelønn kommer fra Sp-lederen.

Vårt Land-redaktør Helge Simonnes skriver på lederplass i avisen i dag at forslaget fra Liv Signe Navarsete om at arbeidsgivere skal ta regningen for det økende sykefraværet, er et sykt forslag. Jeg er enig.

Hvorfor prøver ikke regjeringen å gå til roten av problemet? Hvorfor prøver ikke Navarsete å komme med forslag som skaper mindre sykefravær? Hun kan ikke bare skyve alle regningene på næringslivet.

Dersom Navarsetes forslag gjennomføres vil arbeidsplasser trues. Forslaget blir heller ikke mindre dumt ved at hun nå etterpå sier at det ikke var alvorlig ment. Hvor lite seriøs er egentlig partilederen i Senterpartiet?

Hold pornografien unna!

2010-01-04T20:00:00.000+01:00

Skal det ikke være grenser for hvilken dumskap vi skal påføre barna våre?

Pornografi er ikke bare menneskefiendtlig og motbydelig, men det er også et uttrykk for undertrykkelse og egoisme.

Men alle er tydeligvis ikke enige: «Jeg foreslår at vi senker aldersgrensen for ungdomspornografi til 14 år, systematiserer distribueringen av den, samt bidrar til en nedbygging av tabuer rundt dette temaet. Det trenger ikke være slik at alt som har med pornografi å gjøre utelukkende sees på som skadelig eller negativt,» heter det i kronikken til masterstudent Heidi Helene Sveen.

Hva med alle de gutter (og jenter) som sliter med pornoavhengighet? Mange har risikert ekteskap, studier, arbeid, navn og rykte etter å ha slitt med pornografi. Jeg synes det er respektløst og meget trist at noen mennesker kan ha et slikt forhold til sex - men at de attpåtil skal prakke noe så grusomt som pornografi på enhver 14-år gammel skoleelev er noe de burde skamme seg over.

Hold pornografien langt unna den norske skolen!

Hvorfor provosere?

2010-01-04T12:42:00.002+01:00

Hvorfor skal norske aviser, redaktører og karikaturtegnere provosere mer enn nødvendig med Muhammed-karikaturer?

Hvorfor vil Trine Eilertsen som redaktør i Bergens Tidende trykke Muhammed-karikaturene? Hun forsikrer oss om at det er bare for å informere og illustrere. Men hvorfor provosere mer enn nødvendig? Kommer det noe godt ut av å opptre provoserende?

Jeg mener ikke vi skal begrense ytringsfriheten eller andre grunnleggende rettigheter. Men jeg synes man bør ta hensyn som kan skape fred og forsoning slik at man kan bygge broer - mellom den vestlige og muslimske verden.

Dessuten kan jeg ikke forstå hvordan Vebjørn Selbekk kan forsvare det i den kristne etikk at han bevisst prøver å provosere, krenke og tråkke på muslimer på den måten han gjør ved å promotere trykking av Muhammed-karikaturene. At hans handlinger fører til drapstrusler, dramatiske demonstrasjoner, ambassadebranner og drap, tenker han kanskje ikke over?

Jeg er kristen og absolutt en tilhenger av ytringsfriheten og pressefriheten. Men jeg ser det ikke nødvendig å provosere mer enn nødvendig, eller provosere bare for å provosere.

Hva gjør oss lykkelige?

2010-01-04T10:52:00.003+01:00

En oppfatning av hva som bringer oss lykke er viktig for et samfunn.

Vi er uenige om hva som gjør oss lykkelige i 2010. Ser man tilbake i historien, for eksempel til det antikke Hellas, vil man se at de gamle grekerne også var uenige i dette spørsmålet. Er det nytelse, akvititet i politikk og militæret eller bruk av fornuften og intellektet ditt som gjør deg lykkelig?

En stat bør ha en oppfatning om hva som er det gode liv. Derfor er det også viktig for oss å vite hva som gjør oss lykkelige - for da er vi i bedre stand til å bestemme oss for hvem som skal styre staten.

Personlig mener jeg lykkebegrepet ligger utenfor meg selv. Et samfunn bygd på nestekjærlighet er min idealtanke. "Gjør mot andre, det du vil at andre skal gjøre mot deg". Den gyldne regelen gjør meg lykkelig. Dessuten tror jeg Gud har mye bedre definert hva som gjør meg lykkelig, enn hva jeg er i stand til selv. Det gode liv står ganske klart definert i Bibelen. Blant annet gjør det meg lykkelig å høre Jesus til. Andre blir nemlig lykkelige av å adoptere et barn. Eller kanskje begge deler.

Hva gjør deg lykkelig? Blir du lykkelig av gode idrettsprestasjoner? Eller av å lese om kjendiser?

Gjesteinnlegg

2010-01-04T00:05:00.003+01:00

For å møte det nye året har jeg kommet opp med en ny idé: Et gjesteinnlegg hver uke.

Hver mandag vil jeg, dersom forholdene tillater det, publisere et innlegg av en gjesteskribent. Jeg vil utfordre ulike personer til å skrive innlegg på bloggen om et bestemt tema, hver uke. Det vil ikke være mulig å vite hvem som skriver ukens innlegg før det publiseres - for å skape litt spenning hver mandag.

Jeg kan nevne at temaer som nestekjærlighet, abort, media, pornografi, KrFs fremtid, bistand, moral, filosofi, religion og mange andre politiske temaer vil dukke opp i ukene som kommer. Første gjesteinnlegg publiseres neste mandag (11. januar).

Forhåpentligvis vil gjestespalten skape debatt og glød på bloggen.

Jeg oppfordrer alle til å komme med forslag til emner og gjesteskribenter i kommentarfeltet eller på e-post.

Klok løsning

2009-12-28T13:14:00.002+01:00

Barnehager får beholde den kristne formålsparagrafen.

Det blir begrunnet med at barnehagen i motsetning til skolen, er frivillig. Det blir dermed ikke forbudt å snakke om Jesus i norske barnehager.

Jeg synes det er bra at regjeringen ser verdien av vår kristne kulturarv og muligheten til å selv velge hvilke verdier man vil oppdra barna sine etter.

Hvorfor, Jens?

2009-12-25T21:35:00.004+01:00

Hvorfor vil ikke regjeringen fortsette å hjelpe Tsjads befolkning?

FN ba 8. desember Norge om å fortsette bidraget sitt til FN-operasjonen i det krigsherjede afrikanske landet. Selv om det er 1,2 millioner hjelpetrengende mennesker i landet, så ser ikke forsvarsminister Grete Faremo (Ap) og resten av regjeringen seg nødt til å fortsette det norske bidraget. Forsvarsministeren begrunner avgjørelsen med at Norge gikk inn i operasjonen i fjor, på et premiss om å være i landet i ett år. Det er synd man ikke ser viktigheten av kontuinitet i et slikt viktig, fredsbevarende arbeid.

Ved juletider i år befinner deg seg 154 norske FN-soldater i Tsjad. Norge har vært i Tsjad for å drive FN sitt feltsykehus i byen Abéché. I tillegg har norske tropper boret vann i ørkenlandet, noe som er viktig for driften av feltsykehuset. Jeg mener klart man burde fortsatt å bidra til verdensfred på denne måten, selv om det er kostnadskrevende. Det er det minste Norge kan bidra med til verdens fattigste og FN. Det holder ikke bare å være vertsland for Nobels fredspris.

Hva mener du?

God jul og godt nyttår!

2009-12-23T23:53:00.003+01:00

Jeg vil ønske alle mine faste (og mer sporadiske og tilfeldige) lesere en riktig god og fredfull jul og et godt nyttår! Jeg vil også takke for tilbakemeldinger, kommentarer og innspill i året som har gått. Håper det fortsetter i 2010!

Har du et ønske for det nye året? En drøm? Et mål? Et nyttårsforsett? Legg igjen en kommentar!

Alle har et ansvar

2009-12-23T15:05:00.002+01:00

Vi kan ikke bare forvente at andre skal hjelpe de svakeste.

- Alle har et ansvar for å hjelpe de svakeste, sier professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo. Han mener vi bør invitere folk som vi vet ikke har noe særlig familie eller venner hjem til oss på julefeiring. Jeg er helt enig - for det er det nestekjærlighet handler om.

Vi må slutte å sitte og bare sitte hjemme og sukke over de stakkars menneskene som ikke har noen å feire jul med. Det er på tide vi gjør noe. De svakeste i samfunnet er alles ansvar. Felleskapet må slå ring rundt dem som faller utenfor - du og jeg må gjøre noe.

I år skal jeg feire julen i Sogn med familien og har ingen anledning til å invitere noen hjem til oss der. Jeg tar utfordringen fra professoren og skal allerede neste år invitere noen jeg vet er ensomme, med på vår julefeiring hjemme.

Det lover jeg å holde. Så da er det bare å forvente at det kommer et blogginnlegg om det neste år. Håper andre også tar utfordringen. Ensomhet kan nemlig være enda tyngre å bære i julen og det kan ramme oss alle.

Hva ville Jesus gjort? Synes du det er for ekstremt? Eller er det slik alle burde gjort?

Glemt meningen?

2009-12-17T21:58:00.004+01:00

Er det slik at vi har glemt meningen med julen?

For hva er vel egentlig meningen med julen? Spørsmålet dukket opp i hodet mitt under innkjøp av julegaver i ettermiddag. Der gikk jeg rundt på et kjøpesenter og handlet gaver til mine kjære, mens det utenfor satt folk som frøs, tigget og var sultne. Uten penger til å kjøpe det det aller mest nødvendigste. Hva ville Jesus gjort?

Ironien tok meg når jeg kom til å tenke på hvor hyklersk det er å gå i kirken på julaften og nikke anerkjennende til prekenen som sannsynligvis vil handle om nestekjærlighet. For hva er nestekjærlig ved å kjøpe mer til dem som allerede har mye?

Jeg skal prøve å finne et godt svar til neste jul. Forhåpentligvis vil jeg da ha klart å gruble frem et dugende alternativ til dagens julegavemas. Hva med å gi julegavene til de som ikke har noen å få julegaver fra, og sende et kort til vennene dine som forklarer det hele? Det ville hvert fall ligget nærmere meningen med julen.

Har du et forslag eller en idé?

Nynorsk-parodien

2009-12-16T15:38:00.004+01:00

Slipper å parodiere nynorsk.

Ingerid Stenvold er så heldig at hun over nyttår slipper å sitte og parodiere nynorsk i Dagsrevyen på NRK. Selv er jeg tilhenger av nynorsk, men forstår ikke poenget med nyhetsankre på NRK som snakker en skriftlig nynorsk - det burde både de og seerne få slippe.

Nå ser det ut som om NRK har åpnet opp for dialekter. Det har imidlertid skapt voldsom debatt i tv-kanalen. Det er på tide. Nynorskparodierende nyhetsankre i NRK har vært bokmålets nyttige idioter til nå.

En ekte hykler

2009-12-15T12:24:00.003+01:00

Skal ikke statsministeren i et land stå frem som et forbilde?

I så fall; skal alle nordmenn fly privatfly når vi skal til København? Litt ironisk at sosialdemokratene og sosialistene som er så opptatt av et egalitært samfunn gjør så stor forskjell på vanlige folk og toppene i systemet. Jens Stoltenberg kunne velge mellom 17 flyavganger til København, men valgte likevel å fly privatfly til klimaforhandlingene. Det er det vi kaller en ekte hykler og dårlig lederskap.

Eller hva syns du? Skal det være forskjell på Jens Stoltenberg og Kari Nordmann? Skal ikke Jens Stoltenberg i det minste stå frem som et forbilde?

Det er alvor

2009-12-14T21:05:00.002+01:00

Menneskeskapt eller naturens gang? Uansett er det alvor.

- Man må være merkelig skrudd sammen hvis man ikke skjønner at dette er alvor, sa Jonas Gahr Støre i dag. Jeg er helt enig med han. Det er ikke lenger tid for å diskutere om det som skjer rundt på kloden vår er menneskeskapt eller ei. Det som skjer - det skjer, dersom vi ikke gjør det som står i vår makt for å forhindre at det skjer.

Det handler om nestekjærlighet. Det handler om å være solidarisk med dem som får livene sine ødelagt, eller blir nødt til å flykte - på grunn av klimaendringene. Menneskeskapt, eller ei. Det som skjer - det skjer, dersom vi ikke gjør det som står i vår makt for å forhindre at det skjer.

I dag kunne vi høre om u-landene som forlot klima-forhandlingene i København i protest. Det er viktig at Norge er på u-landenes side. Vi kan ikke sitte å se på at danskene snekrer sammen en egen klimaavtale med sine rike venner i industrilandene.

Troen på det nøytrale

2009-12-11T15:47:00.001+01:00

Det er umulig å være nøytral. Som mennesker vil vi alltid være nødt til å ta standpunkter og gjøre oss opp meninger. Derfor blir det feil å legge opp til et skolesystem som krever nøytrale mennesker, eller som utgir seg for å være nøytralt.

For eksempel kan det ikke sies at forelesere, professorer, lærere og viktige personer i utdanningssystemet vårt er nøytrale eller objektive hele tiden. Det kan de umulig være – ganske enkelt fordi de er mennesker. Immanuel Kant sa en gang: Tingen sånn som den fremstår for meg, og tingen sånn som den er i seg selv, trenger ikke nødvendigvis være den samme. Mange glemmer dette.

Ingen er nøytrale
Ta for eksempel skolesystemet og dets forhold til religion. Enkelte politiske grupper – spesielt sosialistene og sosialdemokratene – har foreslått og jobbet for en livssynsnøytral skole. Men hvordan kan noen være nøytral i sitt forhold til religion og livssyn? Hvordan kan skolen være det? Troen på det nøytrale er en fiksjon. Skolen skal være tydelig på hva den står for. I beste fall er den livssynsnøytrale skolen indifferent eller likegyldig i forhold til religion. Det er ingen tjent med. Verken muslimer, kristne, human-etikere eller andre troende.

For ingen er nøytrale. Alle tror på noe – enten det er Jesus, Allah eller troen på det ”nøytrale”, som mange vil kalle humanisme. Ingen mennesker er livssynsnøytrale. Alle har et syn på livet, som inneholder et sett med synspunkter og et verdensbilde, uansett om de er religiøse fundamentalister, hardbarkede ateister eller usikre agnostikere. Livssynsnøytralitet er umulig.

SV kan ikke fortsette å gjemme seg bak et upresist ord som ”livssynsnøytralitet” når de snakker om skolepolitikk. Jeg tror dagens illusjon av statlig ”nøytralitet” i virkeligheten vil favorisere ateisme og humanisme, og at alle andre livssyn vil bli stemplet som feilaktige – med statlig velsignelse.

Ensretting
En stat må ha et visst syn på hva det gode liv er, hva det gode mennesket er, og hva menneskets mål er i form av jordisk lykke eller et evig liv i paradis. Jeg reagerer derfor på at staten ikke sier hvilket livssyn de vil formidle i den offentlige skolen – men at de kamuflerer sin humanistiske kampanje bak merkelappen ”nøytralt” og ”livssynsnøytralt”.

Gjennom skolen har staten stor makt til å forme unge sjeler og deres tankegang, og det bakenforliggende er en viss ideologi og et visst verdenssyn. Dagens situasjon vil bare føre til at SV-ateistene vil trumfe gjennom sitt eget verdensbilde under betegnelsen ”nøytral”. Spesielt når dette kombineres med undergravingen av privatskolenes eksistensgrunnlag, frykter jeg et resultat med en skummel ensretting av unge sinn.

(Dette innlegget ble publisert på Minerva.as i dag. Det kan leses ved å trykke her. Legg også gjerne igjen en kommentar på Minerva.as)

Min mening

2009-12-10T23:17:00.003+01:00

I dag fikk jeg sitte hos Bergens Tidende mens jeg kommenterte Obama-talen.

Resultatet kan man se her. Sammen med to andre ungdommer fra Bergens Tidendes spaltistgruppe satt jeg og synset om Obamas tale under Nobelpris-utdelingen. En veldig kjekk og interessant erfaring!

I artikkelen kan man lese hva jeg og de to andre syns om talen. Nedenfor har jeg sakset inn mine kommentarer:

"- Han var veldig offensiv og forsvarte bruk av krigshandlinger for å skape fred. Han hørtes til tider veldig krigslysten ut, og kunne minne litt om Bush. Jeg tror Jagland fikk litt vondt i magen der han satt, sier Emil André Erstad (18 år)."

"- Han er skamdyktig. Du bare sitter og venter på poengene. Han spiller på følelser, tar pauser og er veldig flink til å få oppmerksomhet, mener Erstad."

"- Ja, de er som natt og dag. Av talerne jeg har hørt er det bare Bono som overgår Obama, sier han."

Les hele saken her.

Sjelens sykdom

2009-12-10T11:13:00.003+01:00

Tragedien i verden er ikke de onde menneskers grusomhet, men stillheten og likegyldigheten fra de gode.

Skal vi slutte å bry oss bare fordi det er så mye ondskap og elendighet i denne verden? Skal vi snu vårt navlebeskuende blikk til de mest meningsløse saker og ting - og vende ryggen til de som virkelig trenger det? Skal vi sitte og spille dumme spill på Facebook, mens 25 000 barn dør av matmangel i den tredje verden hver eneste dag? Hver enkelts likegyldighet er skyld i det som skjer.

En helg for litt siden var jeg i Oslo. Da jeg gikk oppover Karl Johans gate, så jeg en tigger som satt å frøs inntil gjerdet på en utebar. Innenfor gjerdet satt folk og drakk, koste seg og pratet livlig. De som satt der kunne ikke unngå å se tiggeren, men de brydde seg overhodet ikke om at han satt der, frøs og tigget. Hvordan hadde verden sett ut om folk hadde brydd seg? Hvordan hadde verden sett ut om folk - kristne og ikke-kristne - levde opp til Jesu oppfordring om å elske sin neste som seg selv?

Noen sa en gang at de gruet seg til den dagen verden kun er likegyldighet. For likegyldigheten er den alvorligste av sjelens sykdommer. Blindheten er størst hos dem som med vilje ikke ser.

Mange norske aviser kan prestere og ha de mest ubetydelige saker på forsidene sine. Til og med den avisen du leser nå. Saker om at norske skiskyttere kaster bløtkake i ansiktet på hverandre, at Tiger Woods krasjer bilen sin eller hvor stor oppmerksomhet Alexander Rybak har fått fra damene etter seieren i Melodi Grand Prix. Disse sakene står på trykk og stjeler vår oppmerksomhet mens tusenvis av barn i den tredje verden dør hver eneste dag av sult, vannmangel og enkle sykdommer. Fotball, svineinfluensa, kjendiseri, ministertull og annet som overhodet ikke bidrar til å utrydde den absolutte fattigdommen eller hjelpe de som trenger det mest i verden.

Er det slik at mediene prøver å dempe hvert eneste skrik fra verdens svarte, mørke kroker med en boble av unødvendig og navlebeskuende informasjon?

La oss slutte å rosemale sannheten her oppe i vår vakre, lille boble i nord. Jeg vil se medier som tør å skrive om det upopulære, men nødvendige – selv om det kan koste dem gode lesertall. En pepperkakeby blir ødelagt og hele Bergen settes i sving for å ordne opp. Alle byens aviser innsnevres mot begivenheten. Politikere, forretningsfolk og mannen i gata snakker ikke om annet. Jeg kan ikke huske å ha sett like mye engasjement etter at en virkelig by har blitt massakrert. Grunnen er enkel: Når mediene tier blir folk likegyldige.

Så lenge vi med penger og ressurser i verden ikke åpner øynene våre, vil lite skje for at verdens fattigste får det bedre. De sultende barna i Darfur spør seg hvordan de kan stjele vår oppmerksomhet for å få livsviktig hjelp. La oss hjelpe og bry oss.

(Dette innlegget stod på trykk i dagens papirutgave av Bergens Tidende, som hovedinnlegg i BTbatt.)

Storaktighet i levnet

2009-12-08T13:08:00.003+01:00

Kanskje flere bør stoppe opp å tenke i disse grådige juletider?

Rundt oss ser vi mye elendighet. Både ute i verden, der selvmordsbombere sprenger seg selv i luften, der barn dør av sult og der mennesker får ødelagt livene sine av kriger og naturkatastrofer. Men også her hjemme. Hva med de sørgelige alkoholikerne som sitter ensomme hjemme i stua si og bare har en flaske å trøste seg med? Hva med de narkomane stakkarane i Nygårdsparken som ikke andre lyspunkt i livet enn å stikke en ny sprøyte i blodårene sine? Hva med de som er nødt til å tigge etter penger på gaten?

Dagens Næringsliv har spandert to førstesider til striden ved luksusrestauranten Bagatelle den siste tiden. Og det er mer. Tilfeldige nyheter om idrettsutøvere som finner på dumskap, kjendissladder og andre ubetydelige nyheter burde ikke stjele fokuset vårt bort fra de som virkelig trenger det, gang på gang. Nordmenn bør ikke le for høyt av Anka Anka og hennes luksus. De fleste av oss sitter i glasshus.

"Storaktighet i levnet", het det i den gamle bibeloversettelsen. Det er ord vi bør bli minnet på oftere. Spesielt nå i disse juletider.

Giverglede som varmer

2009-12-07T20:18:00.004+01:00

Hvor mye skal egentlig til?

Det er ikke mye som skal til for å gjøre en forskjell. I dag var jeg og resten av de ivrige, engasjerte KrFU-erne her i byen ute og skaffet julegaver til byens trengende og fattige som en del av Bergens KrFUs juleaksjon.

De fleste butikkene jeg var innom, synes det var et flott tiltak og ga meg et klapp på skulderen mens de sa: "Stå på, videre. Det dere gjør er bra!" Men det var ikke særlig mye mer respons enn det å spore. Av 72 butikker på Bergen Storsenter, var det bare 7 av dem som ville avse julegaver til samfunnets svakeste. Det holdt derimot til seks store handleposer fulle av julegaver.

Hvor mye skal egentlig til? Tenk om hver butikk hadde gitt litt til de svakeste i samfunnet. Da ville julekvelden sett annerledes ut for mange. Eller enda bedre; hva om alle mennesker med ressurser og penger hadde delt av sin overflod? Da ville resultatet vært mindre lidelse, fattigdom og elendighet. Jeg mener at flere bør følge Jesu oppfordring om å dele av sin overflod, hjelpe og gi til de svakeste. Slik som denne hederslisten av butikker på Bergen Storsenter:

- Clas Ohlson
- Lindex
- Vero Moda
- Lampehuset
- Trend
- Tilbords
- Krem Fresh

Takk til disse for deres varme bidrag for å gjøre julekvelden bedre for samfunnets svakeste. Jeg kjenner jeg blir rørt av en slik giverglede og nestekjærlighet!

Ordets makt

2009-12-07T19:08:00.002+01:00

De som egentlig trekker i trådene er talernes taleskrivere. De har ordets makt.

Dette var hovedbudskapet på dagens taleskrivingskonferanse på Universitetet i Bergen. De berømte ordene fra president Roosevelts tale, "the only thing we have to fear is fear itself", ble ikke skrevet av Roosevelt selv - men av hans taleskriver.

Og slik har det alltid vært: Alle de store religiøse lederne, de store politiske lederne og andre store talere har opp gjennom historien benyttet seg av talentfulle taleskrivere i større eller mindre grad. Ofte har det foregått i det skulte. Såkalte "ghostwritere" sitter og skriver de gode talene for norske politikere, kamuflert bak stillinger som "politiske rådgivere", "seniorrådgivere" og andre stillingstitler. Grunnen til dette er at det norske folk ikke anerkjenner taleskriving som en profesjon. Det er generell holdning i befolkningen at man skal kunne gjøre alt selv - også politikere når de holder sine taler. Slikt sett er forskjellen stor til USA.

Der har Jonathan Favreau, mannen bak Obamas poetiske og fantastiske taler, ren stjernestatus. Kanskje det er han som burde fått fredsprisen, og ikke Obama? Slik er det ikke for Mina Gerhardsen som skriver Jens Stoltenbergs taler eller Moa Bergiof som skriver talene for Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt. Men de har ekstremt mye makt samlet under pennen sin.

De gruer seg til jul

2009-12-04T22:16:00.003+01:00

Lille Kjell ønsker seg ikke fancy julepresanger og god mat på julaften. Han ønsker seg en pappa som ikke er full.

Og det er 200 000 barn i dette landet med det samme ønsket for julehøytiden som Kjell. For dem er alkoholen noe forferdelig og grufullt. Noe som vekker vonde minner og fremkaller frykt. De ser ingen form for nytelse i dette stoffet som for de fleste av oss er forbundet med hygge og kos.

Jeg tenker på disse barna, og jeg håper andre gjør det samme. Historiene om barn fra hjem preget av berusede foreldre vokser stadig. Alkoholindustrien tjener flesk på andres lidelse og elendighet. Syns du det er rett? Rettferdig? Nestekjærlig? Jeg syns det er trist.

Til tross for at det har blitt billigere, lettere og vanligere å drikke alkohol, vil jeg oppfordre folk til å vise solidaritet og nestekjærlighet til dem som sliter. Bli med i motkulturen til alkoholkulturen - vær avholds!

(Bildet er hentet fra den norske filmen Vegas, som også anbefales å se.)

Horribelt menneskesyn

2009-12-04T14:42:00.003+01:00

Vil du at eldre mennesker skal kastes på gravplassen etter en viss alder? Eller skal samfunnet bruke penger for å gi dem en verdig behandling og omsorg?

"De aller eldste på norske sykehjem må på et tidspunkt slutte med pillene og dø fremfor å ta ressurser fra unge generasjoner." Disse ordene tilhører den norske psykologen Kari Vigeland, som også er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun mener eldres menneskeverd blir redusert hvis de får leve lenge. Mange vil leve i 10-20 år som uføretrygdede. Jeg mener eldres menneskeverd blir redusert hvis man skal måle et menneskes verdi opp mot et annet menneskes verdi. At vi skal sette en prislapp på et menneske er for meg og mitt parti en forkastelig tanke. Men det overrasker meg ikke at slike tanker og utspill kan komme fra en slik organisasjon som Human-Etisk Forbund.

Vil Vigeland at vi skal sette en aldersgrense for hvor lenge man får leve med medisiner og behandling? Skal man etter en viss alder tvinges til å dø, fordi samfunnet ikke gidder å bruke ressurser på deg mer? Skal vi i det hele tatt tillate assistert selvmord?

Jeg registrerer at argumentene for assistert selvmord stadig blir mer oppsiktsvekkende og horrible. Menneskesynet som ligger til grunn tar ikke hensyn til at alle mennesker er like mye verdt. I KrF bryr vi oss om mennesker. Derfor vil vi ikke ha en debatt om hvor vidt vi skal kaste noen på gravplassen når de fyller en viss alder. Vi vil derimot debattere hvordan eldreomsorgen kan bli bedre utrustet til å møte eldrebølgen som kommer. Det vil utvilsomt være en utfordring for dessert- og selvrealiseringsgenerasjonen.

Passiv eller aktiv dødshjelp - uansett handler det om et horribelt menneskesyn som ikke burde sett dagslys. Jeg stemmer for å la de eldre være trygge.

Statlige surrogatmødre?

2009-12-03T20:15:00.002+01:00

Den nye ekteskapsloven er blitt springbrett til nye liberale krumspring.

Nå ønsker Gunn Karin Gjul (Ap) å la enslige kvinner få kunstig befruktning. I følge henne skal det nemlig ikke være forskjell på at lesbiske og heterofile pars rett til å få kunstig befruktning og ensliges rett til å gjøre det samme. Hun mener nemlig at et barn er en vare, som man bare kan skaffe seg hvis man ønsker. Men hva med enslige menn da? Vil Gjul ha statlige surrogatmødre som skal fungere som rugemaskiner? Er det utviklingen vi vil ha?

Jeg mener at et barn er noe mye mer verdifullt enn en vare man bare kan ønske seg. Heldigvis ser det ut til at flertallet i befolkningen mener det samme. Flertallet av de som har stemt på Vg.no sier nei til å ha assistert befruktning for enslige.

Samtidig har Gjul et viktig poeng: Enten er man for assistert befruktning eller så er man ikke. Jeg mener de som er for assistert befruktning for lesbiske par bør revurdere sitt standpunkt om å se på barn som en slags vare.

Årets politiske blogg

2009-12-03T19:53:00.001+01:00

Svein Tore Marthinsen har nominert min blogg i kåringen "Årets beste politiske blogg".

Jeg blir ikke lei meg om du trykker på linken og stemmer på min blogg.

På forhånd takk!

På tide å bry seg?

2009-12-03T13:10:00.004+01:00

Det er ikke hatet som dreper, men likegyldigheten.

Skal vi slutte å bry oss bare fordi det er så mye ondskap og elendighet i denne verden? Skal vi snu vårt navlebeskuende blikk om de mest meningsløse saker og ting - og vende ryggen til de som virkelig trenger det? Skal vi sitte å spille dumme spill på Facebook, mens 25 000 barn dør av matmangel i den tredje verden? Hver enkelts likegyldighet er skyld i det som skjer. Tragedien i verden er ikke de onde menneskers grusomhet, men stillheten og likegyldigheten fra de gode.

I helga var jeg i Oslo. Da jeg gikk oppover Karl Johans gate, så jeg en tigger som satt å frøs inntil gjerdet på en utebar. Innenfor gjerdet satt folk og drakk, koste seg og pratet livlig. De som satt der kunne ikke unngå å se tiggeren, men de brydde seg katten i at han satt der.

Hvordan hadde verden vært om folk hadde brydd seg? Hvordan hadde verden vært om folk - kristne og ikke-kristne - levde opp til Jesu oppfordring om å elske sin neste som seg selv?

Noen sa en gang at de gruet seg til den dagen verden kun er likegyldighet. For, slik som Fénélon en gang sa det, likegyldigheten er den alvorligste av sjelens sykdommer. Blindheten er størst hos dem som med vilje ikke ser.

I KrFU mener vi det fins viktigere ting enn rettsaker i Kongo, ødelagte pepperkakehus, kranglete superkjendiser og dumme PC-spill. Politikk er på sitt verste krangling om uviktige saker. På sitt beste er politikk å gjøre verden bedre for millioner av mennesker som trenger det. Norge er kåret til verdens beste land å bo i flere år på rad. Vi har aldri vært rikere. Vi har det bra, i en blodig urettferdig verden. Vi snakker om en verden der 1,2 milliarder mennesker lever for mindre enn 1 dollar dagen. Et kinderegg koster omtrent 1 dollar.

KrFU drømmer større. Er du med?

Sitatet

2009-12-03T00:16:00.003+01:00

Professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot:

"Jeg tror ikke det blir fred i Midtøsten før det blir fred i bygdestriden mellom Norheimsund og Øystese."

Artig med kranglete hardinger.

Fredlig krig?

2009-11-30T23:51:00.003+01:00

En fredsprisvinner som sender 30 000 nye soldater til Afghanistan?

Jeg syns bare det er tankevekkende og betenkelig at samme mann som snart kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris, i dag sender 30 000 nye soldater til Afghanistan. Å være alene om det synspunktet er jeg nok heller ikke.

Man bør ikke få fredspriser for å sloss. Så enkelt børe det faktisk være. Uansett om man er på det gode eller onde laget. Dessuten er det en liste over grov brudd på menneskerettighetene som USA begår hver eneste dag, som president Obama burde brydd seg mer om før han og resten av amerikanerne satt seg selv til å være verdenspoliti. Kanskje verst på listen av inhuman politikk i USA er dødsstraff. En president i et land som praktiserer dette er ikke verdig Nobels fredspris. Punktum finale.

Sveits på villspor

2009-11-30T10:17:00.003+01:00

Nummer 1: Landet forbyr religions- og trosfrihet. Nummer to: Landet legger opp til å drive dødsbutikk.

Først nummer en: Mange i Norge ville nok sikkert også applaudert forbudet mot Minaretene (muslimske bønnetårn). Dette blir begrunnet med den "økende snikislamiseringen". Men å forby tilbedelsessteder er absolutt ikke veien å gå. Vedtaket som ble vedtatt i folkeavstemmingen i Sveits i helga handler ikke om hvorvidt man vil stoppe islam fra å vokse og bli større. Det handler tvert i mot om man vil forby de grunnleggende postulatene i trosfriheten som innebærer retten til å tilbe som man vil, og til å forsøke å overbevise andre til å skifte tro.

Jeg er kristen og håper at flere enn meg vil følge Jesus. Derfor tror jeg på misjon. Men Sveits forbyr nå andre til å drive misjon på sitt eget vis. Det er skammelig, frekt og nedverdigende i et moderne, vestlig demokrati. Fysj, Sveits!

Så, nummer to: Sveits driver dødsbutikk. Det er makabert at elleve nordmenn betaler 60 000 kroner i året for å være registrert hos Dignitas. Siden 1998 har selskapet gitt overdose til 1032 mennesker som har villet avslutte sitt eget liv. Man kan kamuflere det akkurat slik man vil, men det er i realiteten ingenting annet enn systematisk selvmord. Sveits har blod på hendene.

Jeg håper vi ikke får sveitsiske tilstander i Norge.

Lys i mørket

2009-11-29T00:56:00.002+01:00

Kristenrussen 2010 er klar for russetida.

Nå sitter jeg i Nordmarkskapellet i Oslo og skriver. Her er jeg samlet denne helgen med alle de andre kristenrussepresidentene i landet. I dag var det valg og jeg ble overraskende nok valgt til kristenrussepresident for hele kongeriket. Jeg gleder meg stort til å være lys i mørket sammen med andre kristenruss i året som kommer.

Det er motiverende å være her sammen med en gjeng engasjerte 18-åringer som brenner for det samme som meg. Alle vil vi være med å skape en motkultur mot dagens ukultur som rammer oss i russetiden. Hvert år klager politikerne over russens stadig økende ødeleggelser, fyll og bråk. Men er det noen som gjør noe? Er det noen som bidrar til å gjøre noe for å gjøre russetiden til en positiv opplevelse for alle?

Svaret er ja. Kristenrussen vil sammen til stede gjøre en forskjell. Vi er nå rundt 700 - 800 ungdommer rundt om i Norge som vil være lys i mørket i russetiden. Jeg er stolt av å representere en slik organisasjon som kan være med på å sende positive signaler til folk flest. Dessuten har vi et fantastisk misjonsprosjekt som jeg håper de fleste vil være med å støtte opp om. Det hadde ikke bare vært kult, men også genialt for barn på Emanuel-hjemmet i Thailand.

Vårt fokus er å peke på Jesus.

Vil du være lys i mørket, sammen med oss?

KrF på opptur

2009-11-26T19:41:00.002+01:00

Trenden har snudd siden stortingsvalget.

På VGs partibarometer i dag får KrF 7,3 prosents oppslutning. Det er 2,7 prosents økning siden oktobermålingen. For en ung KrFUer er dette selvsagt fantastisk lesning, og viser at vi er i ferd med å snu trenden.

Men det er mye jobb å gjøre igjen før vi kan smile og riste av oss redselen om sperregrense-spøkelset. Mye kan tyde på at folk liker KrF-politikk. 20 prosent mente de var enige i det meste av KrFs politikk før valget, men vi fikk bare 5,5 prosent av stemmene. Vi må formidle budskapet bedre om hvorfor KrF er riktige valget for folk flest.

Uten KrF på Stortinget blir det mindre bistand. Uten KrF på Stortinget blir det flere fattige. Uten KrF på Stortinget går miljøet ad undas. Bli med, da vel?

Minerva-debuten

2009-11-25T19:23:00.003+01:00

I dag har jeg mitt første innlegg i Minerva, som kan leses her. Det handler om sorteringssamfunnet.

Legg gjerne en kommentar på bloggen, eller på Minerva.as om hva du syns.

Om pepperkaker

2009-11-25T01:08:00.003+01:00

Ikke pepperkaker. Men ekte mennesker.

Saksa og limt inn fra Bergen KrFUs vakre blogg.
Leder, Roger Drange har skrevet:

Trass i at det var trist for Bergen og trist for borna at Pepperkakebyen vart vandalisert, vart eg særs facinert av utsegnet til ei veninne av meg her om dagen. Eg må seie det er særs mykje vet i det:

"Utrulig kor stor oppstandelse det blei då det vart kjend at Pepperkakebyen var blitt øydelagt. Kan ikkje hugsa å ha sett like mykje engasjement når ein ekte landsby har blitt massakrert."

Jeg sier amen.

Thor Erik "tror"

2009-11-24T12:44:00.004+01:00

Tror ikke flere vil begynne med stoff, dersom det avkriminaliseres.

Jeg vet ikke hvordan det er med folk i Arbeiderpartiet. Men i KrF er vi opptatt av rusavhengiges vel og ve. Det er fordi vi bryr oss. Og da holder det ikke med hva enkeltpersoner i partiet vårt tror om narkotikapolitikk.

Thor Erik Forsberg (Ap) som sitter i arbeids- og sosialkomiteen vil legalisere narkotikabruk. Han tror ikke flere vil begynne med narkotika dersom det blir legalisert. Men hva skjedde med alkohol? Man forbød alkohol en gang på 1920-tallet. Mange drakk alkohol selv om det var forbudt. Men i dag er det lovlig, og det har aldri vært drukket så mange liter alkohol pr. nordmann som i dag. Det er noe unge Forsberg bør tenke litt mer på før han tror et og annet om legalisering av narkotika.

Jeg syns folk i Arbeiderpartiet bør konsentrere seg om å gi de rusavhengige akutt, verdig og god behandling. Bruk pengene der, i stedet for å tukle med alle mulige tulleideer.

Det handler om ytringsfrihet

2009-11-24T11:49:00.003+01:00

Klart man skal få uttale seg kritisk mot religion.

Som kristen har jeg ingen problemer med at folk snakker kritisk mot min tro. Heldigvis vet jeg hva jeg tror på og hvorfor, så det skal ingen få rokke ved uansett hva de får seg til å si. Men klart folk skal få uttale seg kritisk om religion i et demokrati som verdsetter ytringsfriheten. Det burde vel være en selvfølge.

At noen mennesker ikke respekterer ytringsfriheten er et alvorlig problem. Enten de er muslimer, kristne eller hinduer.

Nå sier heldigvis 13 av 20 land nei til et forbud som forbyr kritikk mot religion.

It's all about the money

2009-11-23T19:18:00.002+01:00

20 av 28 saker som ligger på VG Nett akkurat nå, handler om penger.

I Bibelen står det om at man ikke kan tjene både Mammon og Gud. Selv mener jeg penger er roten til alt vondt. Likevel er det dette som interesserer de fleste av oss mest? Hvorfor har vi det ikke bedre i Norge når vi har så mye?

Miljøsvinet Jens

2009-11-23T13:27:00.004+01:00

Regjeringen kveler den eneste norske produsenten av biodiesel. Miljøvennlig regjering, sa du?

Regjeringen viser sin dobbelmoral i miljø- og klimapolitikken ved å innføre avgift på biodiesel, til forskjell fra båtdrivstoff, som slipper unna uten avgift. Det er ingenting annet enn hodeløst av regjeringen.

SV og Sp innrømmer ikke engang at de har vært nødt til å svelge kameler. De påstår de ikke fulgte med i timen da regjeringsforhandlingene gikk inn for å vedta avgift på biodiesel. "Ro, ro, ro din båt", Magnhild Meltveit Kleppa.

I dag avslører WWF at verden er nærmere en klimakatastrofe enn vi tror. Hva gjør regjeringen for å hindre dette? Jo, de innfører avgifter og kveler vår eneste produsent av biodiesel. Miljøsvinet Jens Stoltenberg og hans rødgrønne venner viser oss bare håpløse tendenser.

Sosialistenes vrangforestilling

2009-11-20T12:42:00.003+01:00

Alle mennesker er forskjellige. Også når det gjelder sykdom.

I disse dager kan det se ut som om noen er uenige. Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen er nemlig av en annen oppfatning. De tror folk er syke med vilje, og vil fortelle deg hvor lenge du får lov til å være syk. De har nemlig fasiten på hvor lenge man er syk.

Kontrollbehovet til den rødgrønne regjeringen gjør meg nesten litt småkvalm. "Så lenge får du lov å være syk", sier Jens og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

Selv om Norge har det høyeste sykefraværet i verden, ser jeg ingen grunn til at staten skal bestemem hvor lenge du er syk. Det er nemlig sånn med oss mennesker at vi er syke så lenge vi er syke. Uansett hva staten mener eller ikke mener.

Vår tids nazisme

2009-11-19T11:45:00.004+01:00

Som fast spaltist i BTbatt er mitt innlegg denne måneden på trykk i dagens papirutgave av Bergens Tidende, som hovedinnlegg. Innlegget kan du også lese nedenfor:

Vår tids nazisme

Spørsmålet er ikke lenger om vi ønsker et sorteringssamfunn. Vi lever allerede i et.

Fostervannsprøver, ultralydteknologi og genteknologi har økt foreldres muligheter til å velge ut hvilke foster som skal få livets rett. Blant annet er det i dag mulig for foreldre å ta abort på grunnlag av at fosteret har Downs syndrom. Allerede i 2005 valgte 84,6 prosent av foreldrene i Norge som fikk greie på at barnet de ventet, hadde Downs syndrom, abort. Siden 1999 er antall aborter grunnet Downs syndrom tredoblet. Betyr dette at personer med Downs syndrom er mindre verdt enn andre mennesker? Mindre perfekte? Skal vi, som overmennesker, velge ut hvem som skal få leve og være en del av samfunnet og hvem som ikke skal få være det?

Når jeg hører personer med Downs syndrom snakke om sitt eget liv og om all den glede de opplever og sprer, blir jeg rørt. De er mennesker, akkurat som meg selv. Mange andre mennesker – både politikere, journalister, forskere, leger og andre med stor påvirkningskraft i samfunnet – mener nemlig at disse ikke er like mye verdt som alle andre mennesker. Hvilket menneskesyn er det disse fremmer? Man kan gjerne begrunne det med at de mener det godt, men var ikke kommunismen også bygd på gode intensjoner?

Hva blir det neste? Skal vi om noen år lese at dysleksi er grunnlag for å ta abort hvis foreldrene ønsker det? Eller andre feil og mangler? Drømmer vi fortsatt om et perfekt samfunn uten smerte, feil og mangler? Det samfunnet fins ikke og vil aldri komme.

Jeg er av den klare oppfatning at alle mennesker er like verdt. Uansett hudfarge, kjønn, livssyn, meninger, sykdommer, eller funksjonshemninger. For de fleste av oss er dette en selvfølgelig sannhet! De som betviler dette har et menneskesyn som ikke burde blitt ytret i dagslys.

Men dessverre er tendensen klar: Tidligere i år kunne man på København kommune sine hjemmesider lese skryt over hvor mye penger kommunen hadde spart på å fjerne barn med Downs syndrom. Hvilket samfunn er dette? Skal vi kvitte oss med enkeltindivider fordi de koster oss penger og ressurser? Skal de gamle kjøres til kirkegården den dagen de begynner å koste oss penger? Antall barn med Downs syndrom har blitt redusert til en tredjedel etter at danskene innførte fostervannsdiagnostikk så tidlig som i 12. uke. Slik vil jeg ikke ha det i Norge. Jeg drømmer om et varmt, åpent og inkluderende samfunn med plass og omsorg for alle.

Er det slik at drømmen om det perfekte ”overmennesket” ikke ble jaget ut av landet vårt med nazistene, og at nazistisk tankegods fortsatt henger igjen hos mange i Norge i dag?

The killing fields

2009-11-18T17:33:00.002+01:00

Den som glemmer historien må leve den om igjen.

I går så jeg en utrolig bra film. En av de beste jeg har sett noengang. "The Killing Fields", eller "Dødsmarkene" som den heter på norsk, handler om folkemordet i Kambodja og den amerikanske krigskorrespondenten Sydney Schanberg og hans kambodjanske assistent.

Hvordan mennesker gang på gang har gjort slike grusomheter mot andre mennesker er vanskelig å fatte. Folkemordet i Kambodja tok systematisk livet av rundt 2 millioner mennesker, og kan på mange måter forklares som ondskap satt i system. Ideologier og politiske ambisjoner overgikk nestekjærlighet, solidaritet og medmenneskelighet. Men det er viktig å huske, slik at vi ikke gjør det igjen.

Ellers er det som regel interessant å se menneskesynet til mennesker på ytterste høyre- og venstrefløy. Der er det mye grums. For eksempel støttet SV og RV (Rødt) kommunistregimet i Kambodja som har blodet til millioner på hendene. Noen år før omtalte Unge Høyre napalmbombingen av Vietnam som "gyllent regn av rettferdighet". Oss i sentrum har evnen til å se begge sider av politikken, og det er ikke uten grunn jeg mener de beste løsningene finnes i sentrum.

Norges skampletter

2009-11-17T12:25:00.004+01:00

Verdens beste land å bo i, sier du? Norge har også mange svin på skogen.

Vanskelig å vite hvor man skal starte i oppramsingen av overgrep ovenfor minoriteter fra den norske stat opp igjennom. De fleste av oss har nok sett filmen "Kautokeino-opprøret" som viser hvordan samene ble behandlet av norske myndigheter og Den Norske Kirke. Fornorskingsprosesser, brennevinsutsalg og henrettelser. Norge har mye å beklage og skamme seg over i sin behandling av samene opp gjennom historien. Dårlig samvittighet førte til at Norge opprettet Sametinget.

I etterkrigstiden og helt frem til 1970-tallet ble tatere, samer og sigøynere tvangssteralisert, tatt fra foreldrene sine og tvangsfornorsket på institusjoner. Ikke engang nazistene fikk til dette under krigen i Norge. Med andre ord har den norske stat forårsaket mye grums opp igjennom.

Vi nordmenn har en tendens til å se på oss selv hellig perfekte og menneskerettighetenes øverste beskytter. Slik er det ikke.

Hva kan vi lære av dette? Jo, ingen mennesker er perfekte. Heller ikke (Store)nordmenn.

FrPs sanne ansikt

2009-11-17T11:15:00.005+01:00

FrP-politiker om Afrika: "Derfra kommer det bare halvaper."

Gang på gang kommer grumset frem i lyset. Rasistene i norsk politikk klarer ikke holde meningene sine for seg selv, og noen ganger skaper de overskrifter som kan sette kaffen i halsen. Som på VG Nett i dag.

Der kan man i dag lese om at kronprins Håkon hadde lagt ut bilder på Facebook etter sitt opphold i Botswana nylig. FrP-politikeren Roger Madsen kommenterte et av bildene med følgende kommentar: «Prøv å besøke Østen istedenfor Afrika. Derfra kommer det bare halvaper. De må ha 2-3 generasjoner på å tilpasse seg, og det ser man støtt i media».

Dette er folk som er med å forme FrPs politikk.

Jeg trenger faktisk ikke si mer, gjør jeg vel?

Morgendagens sinte unge menn

2009-11-16T17:26:00.000+01:00

Mange unge menn og gutter i dagens samfunn faller utenfor. De blir flere, og de er sinte.

Det er Arne Klyve (undervisningssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene) som belyser temaet i en virkelig god kronikk i dagens BT. Han sier at å forebygge rusproblemer og kriminalitet ofte henger sammen med et samfunns kvalitet og menneskers livssjanser. Det er betydelig sannhet i ordtaket at lediggang er roten til alt vondt. Hvert fall til mye vondt. Når de unge føler seg ubrukelige for samfunnet, blir det farlig. Da tar de igjen. Og det starter i skolen.

Mye av grunnen til at mange føler seg utenfor er blant annet en skole som fokuserer på gjennomsnittseleven. Gjennomsnittseleven er ikke fra et alkoholisert hjem, har ikke konsentrasjonsvansker, har ikke lite ressurssvake, arbeidsledige foreldre og en generelt negativ innstilling til samfunnet. Hvorfor kan vi ikke ha en skole som ikke er preget av sosialistiske tankegangen til SV, der alle skal behandles likt uansett ulike forutsetninger og egenskaper? Hvorfor kan vi ikke ha en skole der hver enkelt elev er i fokus og får utfordringer i tråd med sine forutsetninger og egenskaper? Jeg bare spør. Slik det er nå, er det ikke rom for alle i norsk skole.

Hva mener du?

Hvorfor ikke?

2009-11-16T12:14:00.002+01:00

Hvorfor er ikke flere profilerte politikere på Twitter i egen person? Og hvor er folk flest?

Selv er jeg på Twitter og bruker det daglig. Det er et ekstremt godt kommunikasjonsmiddel som kan brukes mellom folk flest og den såkalte "eliteklassen" i samfunnet - politikere, akademikere, næringslivstopper og andre autoriteter i samfunnet. Jeg mener dette kommunikasjonsmiddelet kan være en vei for å gjøre politikk mer interessant og tilgjengelig for folk flest. Man kan rett og slett diskutere politiske saker med politikerne selv på Twitter, eller sende dem en direktemelding.

Jeg synes det er skuffende at de mest profilerte politikerne ser ut til å ha stedfortredere til å twitre for seg, i steden for å representere seg selv. Mange av dem har en hektisk hverdag som ikke tillater å bruke tid på sosiale medier, men jeg syns de burde prioritere slik aktivitet.

En annen ting med Twitter er at folk flest mangler. Selv om jeg og noen andre ubetydelige personer i samfunner twitrer, så vil jeg påstå at Twitter nå består av en slags elite i samfunnet. Forfattere, forskere, politikere, næringslivsfolk og mange andre som man sjelden betegner som folk flest.

Jeg vil anbefale alle mine lesere til å ta i del i nettsamfunnet. Enten du er leder i Arbeiderpartiet, president i USA eller butikkmedarbeider på Coop.

Er du på Twitter? Hvis ikke; hvorfor?