Regjeringen kutter 2 milliarder til de aller fattigste i neste års statsbudsjett.
På årets statsbudsjett er det bevilget 27,4 milliarder kroner til internasjonal bistand. Det utgjør 1,09 prosent av brutto nasjonalinntekt. I Soria Moria-erklæringen står det at bistanden «skal holdes over en prosent av brutto nasjonalinntekt». Ved å gi legge seg rett over den ene prosenten neste år, vil regjeringen gi 2 milliarder mindre til de fattigste i verden. Når vi i tillegg vet at regjeringen bruker bistandsbudsjettet til å dekke populære miljøtiltak, i stedet for å mette sultende barn i Sudan, blir det hele usmakelig og uakseptabelt.
Det er trist at verdens rikeste land skal bli enda rikere, mens folk verden over sulter og dør. Norge har et ansvar og en plikt. Ordet nestekjærlighet tilhører tydeligvis regjeringens fremmedordbok.
Nå er det vel slik at Norge gir mest pr innbygger i uhjelp i verden, så det er vel ikke så dårlig. Hva du mener med usmakelig og uansvarlig er jeg mer usikker på med referanse til det jeg skrev over. Mer interessant er det å se på hvorfor de samme landene (og forsåvidt det samme kontinentet) går igjen som det området som til enhver tid trenger bistand. Dette har skjedd i over 40 år, eller sagt på en annen måte; skjedd siden kolonimaktene trakk seg ut. Tror du ikke at det er helt andre virkemidler enn bistandsmidler som er nødvendig? Det sitter despoter som Mugabe (smartingen og rasisten som jagde ut hvite farmere, og lot sorte innbyggere overta, med det resultat at jorda ligger brakk) i for mange land i Afrika. Dette kontinentet med verdens største resurser burde ha alle muligheter til å få økonomien til å blomstre. Ja, det er komplisert, men løsningen er ikke å pøse ut bistandsmidler, hvilket kun fører til ytterligere passifisering av et kontinent som har resursene som trengs for å lykkes.
SvarSlett