Reidar Hjermann vil ha kontroll over at oppdragelsen av barn skal skje i tråd med norsk lov.
– Det er mange trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn uten noen som helst kontroll fra myndighetenes side på at opplæringen skjer i tråd med norsk lov, sier Hjermann.
Men jeg vil spørre den godeste Hjermann hva som er i tråd med norsk lov?
– Det er faktisk slik at vi i vårt land har mange religiøse grupper, de fleste av dem kristne, som insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk, sa Hjermann.
Jeg vet ikke helt hvor Hjermann vil med denne uttalelsen sin, men jeg kan opplyse han om at alle typer oppdragelser i alle hjem inneholder et visst sett av verdier og et livssyn. Det være seg muslimsk, humanistisk, ateistisk, kristent, buddhistisk eller noe annet. Klart er det mange former for oppdragelse som er problematiske. Men Hjermann er virkelig ute på jordet når han vil ha "kontroll fra myndighetenes side på at opplæringen skjer i tråd med norsk lov". Mer styringskåthet skal man lete lenge etter!
Barneombudet bygger ikke sine uttalelser på noe annet enn enkelte bekymringsmeldinger. Men før noen har kontrollert at disse barna faktisk får rettighetene sine brutt og at det dreier seg om mer enn enkelttilfeller, blir dette bare håpløst usaklig og useriøs generell kritikk av trossamfunn.
Hjermann vil ha en myndighetskontroll som utgjør et overgrep mot trosfrihet og religiøse rettigheter som kanskje var velkomne i Sovjetunionens kommunistiske regime. Men la oss være enig om at slike overtramp ikke er velkomne i Norge anno 2010.
Til sist vil jeg spørre hva det vil si å være i tråd med norsk lov? Er det lov å lære barna sine at menneskelivet starter i det et egg befruktes, og at det er verdifullt og har rett til liv - selv om det ikke passer for mamman og pappan? Vi har jo en abortlov som sier at dette skal være mammans valg. Eller er det lov til å lære barna sine at i følge ens egen religion er ekteskapet per definisjon mellom en mann og en kvinne? Vi har jo en ekteskapslov som sier at kjønn ikke er viktig i et ekteskap, og det er vel ikke utenkelig at antall blir slått fast som uviktig på sikt heller.
Jeg undres om jeg en dag om noen år begår lovbrudd dersom jeg oppdrar mine barn i kristen tro og etikk?
Jeg ble ikke så sjokkert over dette forslaget. Sosialistene vil gjerne invadere og styre familiene også, og det er opportunt å komme med slike utspill nå som det er mye debatt om muslimer. Spørsmålet er om et barn tilhører staten eller foreldrene. Jeg frykter at pendelen vil svinge over mot staten - i integreringens navn... Dette selv om det burde være åpenbart at et barn tilhører foreldrene.
SvarSlettOm man hjernevaskes av staten eller foreldrene er jo pr. definisjon tilfeldig.
Ellers håper jeg Hjermann vil utdype hva han mener er problematisk og hva som eventuelt skal gjøres med det problematiske.
Bra Emil André. Dette er å skyte spurv med kanon.
SvarSlettArne
Little Man From Another Place uttaler at "Dette selv om det burde være åpenbart at et barn tilhører foreldrene. "
SvarSlettHvor kommer denne vanvittige tanken fra?
Barn tilhører ikke foreldrene, de er egne individer som vi, knapt nok, har til låns. De skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. De skal ikke tvinges til tro, men få kritisk tenking som ballast når de skal ta sine egne valg, alt etter alder og modenhet.
Synes dette er bra, jeg. Det kan virke som om ikke alle greier å ta inn over seg hvordan det er for barn å få skadet sin religiøsitet. Slikt kan forfølge en hele livet.
SvarSlettDet er utopi å tro at en hundre prosent nøytral oppvekst er mulig å få til, men det er en selvisk egoisme å ikke strebe seg etter det.
SvarSlettSigrun skriver; "Det kan virke som om ikke alle greier å ta inn over seg hvordan det er for barn å få skadet sin religiøsitet. Slikt kan forfølge en hele livet."
SvarSlettJeg regner med at du har skrevet litt motsatt av det du mener. I alle fall håper jeg det. Barn har ikke noen religiøsitet! Det er det foreldre som har og som oppdrar sine barn til samme religion som de selv har. Ergo kan ikke barn få skadet sin religiøsitet, men de kan skades av sine foreldres religiøsitet. Og slik skade kan forfølge en hele livet.
Livar Dubland: Visst kan barn ha en religiøs tro! Du trodde vel ikke at den oppstår på 15-årsdagen?
SvarSlettNei, Sigrun. Jeg tror ikke at den oppstår ved 15-års alderen. Jeg mener at den oppstår av foreldrenes og samfunnets påvirkning. og alt etter hvor man bor i verden får barnas og foreldrenes religion preg av dette. Bor man i Indonesia og Pakistan blir man muslimer, bor man i Israel blir man jøder, bor man i Italia blir man katolikker osv.
SvarSlettOg jeg tror videre at flere blir skadet av sin religøse tro enn de som blir skadet av mangel på slik tro.
Livar Dubland, at et barn blir kjent med en religiøs tro av foreldrene og miljøet, endrer da ikke på det faktum at et barn kan tro. Religion må ikke være skadelig, men den kan være det.
SvarSlett