Statskirkens død

70 % av Norges befolkning tror på Gud. Bare 2 % går på gudstjenestene i statskirken.

Hvorfor er det slik? Mye av grunnen ligger nok i at statskirkens (Den norske kirkes) forsøk på å bli en folkekirke har mislykket fullstendig. Proppende full av politisert teologi fremstår den heller som en humanistisk sosialdemokratisk folkekult enn en kirke. Dette peker Hanne Nabintu Herland på i sin bok Alarm!.

For eksempel kunne det jo vært interessant å spurt Trond Giske om synet han hadde på seg selv da han var kirkeminister. For var det slik at han betegnet seg selv som en åndelig leder med særlig teologisk tyngde? Hvorfor skulle han ellers styre en kirke som har som hovedoppgave å formidle Guds ord? Jeg tror mye av grunnen til at oppslutningen til Den norske kirke er så lav i dag, skyldes nettopp denne styringskåtheten fra politiske lekmenn. I en slik kirke skal alt som ikke er politisk korrekt lukes vekk fra budskapet.

Det er lett å forstå at det å være kristen oppfattes som et skjellsord blant mange. Den norske kirke har gjennom sine sprikende budskap lykkes i å skyve fra seg søkende og tenkende mennesker. Man finner ikke lenger klare svar på eksenstensielle spørsmål i kirken.

Den norske kirke skal ikke være styrt av politikere. Derfor bør statskirken opphøre å eksistere. Stat og kirke bør skilles, slik at kirken står fritt til å bestemme over seg selv. Hvorfor er det slik at vi i et av verdens mest sekulariserte land fortsatt skal ha en statskirke? Norge er snart det eneste landet i verden som fortsatt har en statskirke.

Det er på høy tid at Den norske kirke styres av en åndelig - ikke politisk - autoritet. Derfor bør stat og kirke skilles.