«Skam dere, dere som har fått det så godt»

Hvorfor inneholder innvandringsdebatten et "oss" og et "dem".

Jeg vil stille spørsmålstegn ved hvorfor innvandringsdebatten bare handler om ”dem”? Hvorfor setter samfunnsdebatten bare søkelys på den lille prosentandelen som innvandrerne utgjør, under betegnelsen "dem" eller "de andre"? Jeg vil påstå at livsverdener og tankemønstre hos flertallet - ”oss”, flertallet som bor her fra før – er minst like interessante når vi diskuterer innvandrings- og integreringspolitikk. Det intense søkelyset på ”dem” legger ”oss” i skygge.

Mange kjenner seg igjen i de tankene som tidligere leder av muslimsk råd, Lena Larsen, gjorde seg i Vårt Land for en stund tilbake: «Skam dere, dere som har fått det så godt».

Den norske muslimskonvertitten hevder at muslimer burde vise mer takknemlighet for å ha kommet til et land som byr på så mange velferdsgoder, og at de dermed ikke burde være så høyrøstede om det de opplever som negativt med Norge. Det er nok noe sant i at mange muslimer og innvandrere kan innta en slags offerrolle, for eksempel i karikaturstriden.

Med Frp på den andre siden kan man få et ganske opphetet og hatsk klima i debatten, noe som kan gi grobunn til islamistiske krefter. En slik farlig og ond sirkel må vi som samfunnsborgere ikke nøre oppunder, enten vi befinner oss i SV, KrF, Frp eller andre partier og grupperinger.

Jeg tror, som nevnt tidligere i innlegget at mye av innvandrings- og integreringsdebatten handler om hvordan vi som bor her fra før møter våre nye landsmenn. Dette var også hovedpoenget mitt da jeg i dag deltok i en borgerlig debatt om temaet sammen med Unge Venstre, Unge Høyre og FpU på Høyres hus i Bergen.

Er du enig? Har vi som vertsland for innvandrere et ansvar for å møte våre nye landsmenn med åpne sinn? Eller er det deres oppgave å kopiere vår kultur, våre skikker og våre levemønster?