Realitetsorientert abortdebatt

Hvorfor blir ikke mer gjort for å forhindre abort?

Man kan være for eller mot selvbestemt abort. Men de aller færreste mener høye aborttall er et gode for samfunnet. 24 % av kvinnene som tar abort i Norge, sliter med psykiske problemer etter inngrepet. Jeg tror ikke at abort er den beste løsningen for verken kvinnen eller samfunnet. Med dette etterlyser jeg tiltakene som kan forhindre at aborttallene stiger.

Etter at aborttallene har ligget jevnt de siste årene, kunne man se en stor økning i 2008. Rundt 900 flere aborter fikk tallet til å bikke 16 000 i løpet av fjoråret. Det er mange kvinner og mange historier. Temaet er brennaktuelt, men jeg etterlyser politikere som griper fatt. Det er bred politisk enighet om at aborttallene må ned. Men vi trenger politisk vilje og handling. Hvem vil gå i bresjen for å få dette til?

Mange mener abortspørsmålet er utdebattert. Jeg finner det likevel ubegripelig at så få politikere har konkrete tiltak klar til hvordan vi kan få ned aborttallene.

Livet starter ved befruktningen. Kristen etikk er klar på at et menneskeliv har menneskeverd. Hvordan skulle man ellers definert menneskeverd? At menneskeverdet øker i takt med rettsvernet er derimot merkelig logikk. Slik er det dessverre i dagens Norge. Eller for å sette det helt på spissen: Rett til liv har vi ikke. Den retten fjernet abortloven.

Det kan forstås – om enn ikke aksepteres – at man med 1 stemmes flertall på Stortinget i 1964 gikk inn for å fjerne menneskers rett til liv gjennom abortloven som sikret selvbestemt abort. Men det jeg ikke forstår – og enda mindre aksepterer – er den manglende politiske viljen til å snakke om og gjennomføre tiltak som forebygger aborter.

I verdens rikeste land bør man ikke være nødt til å ta abort fordi man har for lite penger. Hva med å øke engangsstøtten? Det kan også nevnes at man i Bergens Tidende 19. februar 2007 kunne lese at over halvparten av stipendiatene ved Universitetet i Bergen var kvinner, mens bare 38 prosent fullførte doktorgraden. Dersom kjønnsbalansen i vitenskaplige system skal bedres, bør samfunnet stiller opp med gratis barnehage og gode sosiale ordninger, som vil få flere til å velge å bære frem barna sine og bidra til at aborttallene vil gå ned. Dette bør politikerne kjempe frem.

Jeg ønsker ikke med dette å skape noen debatt om hvor vidt man er for eller mot selvbestemt abort. Den debatten har gått lenge. Men jeg stiller spørsmålstegn ved samfunnsansvaret de aller fleste politikere utviser i abortspørsmålet. Hvis selvbestemt abort er en nødløsning for kvinner; hvorfor blir ikke da mer gjort for å forhindre at det skjer? Hvor er tiltakene som kan redusere antall aborter? Hvor er tiltakene som forebygger trangen til å benytte seg av en slik nødløsning?

Man kan si mye om et samfunn når man vet hvordan det behandler sine svakeste. Kjære politikere og andre opplyste og samfunnsengasjerte borgere; la for Guds skyld barnas rett til å leve komme i fokus og disse kvinnenes livskvalitet være av høyeste prioritet! Hvem griper fatt?

Dette innlegget mitt ble publisert på nettstedet Minerva.as forrige uke.