Likestillingens paradokser

Det er forskjell på kvinner og menn. Derfor er noe som skurrer i likestillingslandet Norge.

Harald Eia har sluttet å tulle med samfunnet. Nå gjør han et drivende godt forsøk på å forstå det i NRK-serien Hjernevask. For er det slik at vi gjennom politiske reformer og vedtak kan tvinge gutter og jenter til å leve, oppføre seg og velge likt?

Norge er det mest likestilte landet i verden, i følge FN i 2008. Norske kvinner er ikke lenger bare hjemmeværende husmødre. Nå er de også leger, lærere, advokater og partiledere. Ja, vi har til og med hatt en kvinnelig statsminister.

I dagens samfunn er det ingen grenser for hva en mann eller kvinne kan gjøre hvis de virkelig vil. Det forandrer ikke det faktum at noen oppgaver, yrker eller klær ikke passer like godt for kvinner som for menn, og omvendt. Likestillingen har sine begrensninger fra naturens side. Men under kvinnekampens faner er det ikke plass ”ja, men”-spørsmålene.

Samfunnet kan skyve og strekke på den iboende kjønnsidentiteten til et menneske. Men det er biologien som i avgjørende grad bestemmer hva som er gutteting og hva som er jenteting. For eksempel kan man spørre seg hvorfor der er så få damer som blir ingeniører når de er bedre enn gutta i alle fag utenom gym? Forskning på området viser at jenter i mindre likestilte land er mer interessert i å lære om tekniske eller maskuline ting enn norske jenter. Den samme forskningen viser at jo mer moderne og likestilt et land er, jo mindre er jentene interessert i tekniske eller maskuline ting. Når 200 000 kvinner og menn i 53 forskjellige land ble spurt om hva de kunne tenke seg å jobbe med svarte kvinner at de ville jobbe med mennesker, mens menn ville jobbe med tekniske ting. Mønstrene var like sterke i Norge som i Saudi-Arabia, India, Singapore, Malaysia og Pakistan. Man kan ikke ignorere et så tverrkulturelt fenomen.

Det er en stor forskjell mellom menn og kvinner. Forskjellen er tilsynelatende like stor verden rundt. Mye tyder derfor på at 68-erenes kvinnekamp er mislykket på flere områder. Deres manglende respekt for de genetiske forskjellene viser at likestillingen har sine begrensninger. Naturen vil kreve sin rett.

Jeg har ingen forståelse for at samfunnet skal bruke store ressurser på å få kvinner og menn til å ligne hverandre. Kjønnsforskjellene vil alltid være der uansett hva vi gjør. Derimot er det behov for at alle – både kvinner og menn - skal ha muligheten til å bryte kjønnsrollemønstrene, dersom de har et behov for, eller ønsker det. Politikernes oppgave må være å legge til rette for dette. Ikke tvinge alle gutter og jenter til å gjøre og tenke det samme.